Våryr eller seksuelt frustrert?!!

I begynnelsen av denne uken gikk vi til det drastiske steget med å ta en avgjørelse på å kastrere Leo. Dette valgte vi av to grunner. Den viktigste grunnen er hvor utrolig frustrerende det har vært å se så frustrert han blir når det er løpetid. Og her vi bor går det jo en del hunder forbi, og det lukter jo han. Han gikk konstant og pep og pep når han var inne, var så å si klar 24 timer i døgnet og sleiket gjerne bakken der jeg antar tisper hadde markert.


Det begynte med at vi tidligere i år ga han en kjemisk kastrering som hadde god effekt. Men det å tilføre han dette flere ganger i året er helse skadelig. Siden vi så at den kjemiske kastreringa hjalp og han i tillegg ble værre bestemte vi oss. Samtidig fikk vi HD røntga han og han slapp unna med en narkose. Leo ble kastrert på onsdag og hadde nok en del smerter og store blodutredelser og hovnet kraftig opp. Så på onsdagskvelden måtte vi inn til en dyreklinikk i Oslo, og det var ike billig men verdt alle penga:) Veterinæren så på det og sa at det så bra ut så lenge det ikke ble noe værre. Så fikk Leo mer smertestillende, og han sovnet faktisk i bilen på vei hjem.


Den første og andre natta fikk han sove inne hos oss, så vi kunne følge med på han. I dag er det den 3 dagen etter operasjonen og Leo er i fin form. Fortsatt litt frustrert men det kan ta opp til et halvt år før alle hormonene er ute av kroppen hans.


Så var det den andre grunnen til at vi valgte å kastrere han, og den er vel like så viktig. Den gleden som ble til en god del frustrasjon for oss når vi fikk Leo unner vi ingen. Det var en forferdelig tid med mye undring, bekymring og dyrlegebesøk. Så i frykt for at Leo en gang i fremtiden skulle finne på å rømme og kanskje få parret seg med ei tispe uten at vi vet om det villle vi ikke at skulle skje. Selvfølgelig hadde det vært kjempe koselig å få valper med hans gemytt, for en roligere hund skal man lete lenge etter. Selv når han var valp var han rolig. Men vi vet hva det krever, det å ha en hund med matintoleranse og det unner vi ingen hverken hund eller eier. Og dårlige gener avler man ikke på:)


Men det var med tungt hjerte vi tok avgjørelsen. Men vi måtte se fornuftig på det. Alltid til det beste for Leo. Det er vi som valgte han, han valgte ikke oss. Så nå håper vi ting roer seg med vår lille b-vare hund. I følge veterinæren så bildene av hoftene hans bra ut. Men de har ingen uttalelsesrett på det. De sender bare bildene til NKK så får vi svar fra dem.