Og jammen meg må man ha øyne og ører med seg for det skjer nye ting hele tiden. Senest i dag på seks månedersdagen sin sto Linus på alle fire i noen sekunder. Han lå på magen matta si som han pleier og lå å støttet seg på albuene sine. Plutselig trakk han beina under seg,og der sto han i noen sekunder. Tim og jeg satt i sofan og jeg nesten skriker ut av begeistring så du det. Men Tim fikk det ikke med seg:(
Men regner med at det kommer flere anledninger fremover. Samtidig har han blitt en kløpper på å skyve seg bakover. I stad så var han på vei inn på kjøkkenet. Snart så kan jeg vel ikke gå i fra ham i fem minutter,for da har han forsvunnet et eller annet sted,he,he:)
Det er kjempemoro å se hvordan han utvikler seg og litt vemodig. For jeg føler han blir mindre og mindre baby for hver dag som går. Men har mest glede av det:)
Ha en fortsatt fin kveld alle sammen.
Klem Christine
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar