Jeg våknet ved ett tiden av en smerte i magen jeg skjønte at måtte være mer enn kynnere. Siden jeg ikke hadde hatt noe vondt eller tegn til rier tidligere valgte jeg å følge med på styrke og hvor ofte de kom. De varierte i styrke men kom hvert femte minutt. Etter å ha ligget slik en time valgte jeg å vekke Tim. Jeg ringte Ahus og de sa at om jeg var hjertelig velkommen med en gang om jeg ønsket det. Men damen i telefonen opplyste også om at hvis jeg ville vente og være hjemme litt lenger så måtte jeg gjerne gjøre det.
Vi valgte å dra inn til Ahus. På vei innover tenkte jeg at vi blir sikkert sendt hjem igjen da det er for tidlig. Men det ble vi heldigvis ikke. Og da var det bare et tidsspørsmål igjen om når vi ville bli foreldre.
Timene gikk og Tim var en enorm støtte under hele fødselen. Jeg kunne ikke vært foruten eller hatt med meg noen bedre på det. Vi kom inn på ahus klokka tre om natta og seksten timer senere var vi stolte foreldre til verdens peneste lille gutt, og noe mer perfekt skal man lete lenge etter i våre øyne:)
Elsker deg høyere enn himmelen gutten min.
Stooor klem fra mamman din:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar