Barselvisitt

I dag har Linus og jeg vært hos familien Bach Brenders og hilst på deres nye familiemedlem,lille søte Anine. Hun gjorde ikke mye vesen ut av seg,stort sett sov hun og innimellom kom det et lite kny fra henne.

Før jeg ble gravid selv og så andre som var i lykklige omstendigheter var det ingenting som var mer naturlig enn at det lå et lite barn inni magen deres. Men det synet endret seg når jeg selv ble gravid. Det at det kan bo et lite menneske som spiser og vokser inni magen til oss kvinner er uforståelig.

Og som tiden flyr,for bare fem og en halv måned siden satt jeg der med Linus i armene mine. Og nå snur han seg fra rygg til mage,mage til rygg. Skravler og flørter og trekker beina sine oppunder seg,klar til å krabbe. Hvor ble den tida av,tida der han bare lå der,sov,spiste og fikk rein bleie.

Det å gå gravid og føde er et mirakel jeg tror de fleste som har blitt eller skal bli foreldre er enig med meg i. Nyt hvert øyeblikk,for tida går så alt for fort.

Klem Christine