Savner deg

Fikk en melding på facebook av tremeningen min. Og ei venninne av henne måtte nylig avlive hunden sin og da falt tankene til tremeningen min over på oss og Leo. Og det gjør jo selvfølgelig tankene mine også når jeg leser det. Så såvidt et bilde av Leo som Tim hadde sendt på mail til meg, og jeg må innrømme at jeg lukket den mailen ganske fort. Kjenner at jeg ikke klarer og takler å se bilder av han enda. Da kommer alle de gode minnene og jeg må kjempe for å holde tårene tilbake.

På denne tiden for to år siden løp vi rundt og passet på at Leo ikke spiste blomster. Han elsket nemlig blomster, jeg kalte han bare for oksen Ferdinan :) Den lille myke hårballen våres som løp rundt på plenen, rulla seg og koste med oss. Hver gang vi fikk besøk av folk så kommenterte de hvor myk han var i pelsen. Roger og Morten var to av de som kommenterte det hele tiden. "Han er så myk han" sa de når de klappet han :) Men han var litt for myk andre steder også desverre, og da tenker jeg på til sinns.

Det første året vi hadde Leo fikk han en utrolig fin julegave av pappa. Et vinglass der det var malt et bilde av Leo og bak sto det "Leo Min beste venn" Dette glasset har fått hedersplass i bokhylla våres. En utrolig fin gave som vible veldig glade for å få. Og et godt minne å ha nå i etterkant.

Klem Christine