Jeg har tidligere skrevet om at vi har hatt litt problemer med Leo som ikke ville sove alene. Han ville helst sove på soverommet sammen med mamma og pappa. Da vi flyttet i november var vi veldig spente på hvordan det ville gå med han i nytt hus. Men det er vel det beste som har skjedd oss på en god stund. I utgangspunktet skulle han ikke få være i andre etasjen i det hele tatt. Men siden vi ikke har noen grind i trappa så tenkte vi at han kommer sikkert til å tusle opp i løpet av natta. Så da er det bedre at han får lov å komme opp.Han lærte ganske fort at for å få komme opp i andre etasje må mamma eller pappa si "vær så god". Og dette gjør vi da når vi skal legge oss. Vi går stort sett opp først så sier vi den "magiske" setningen. Som sagt var vi veldig spente på hvordan han ville takle det å få et nytt hjem. Vi la et teppe i gangen oppe som Leo kunne ligge på. Så den første natta ba vi han legge seg på teppe, sa natta og gikk og la oss. Og han sov hele natta, ikke en lyd kom det fra han. Nå skal det sies at det kan hende han var litt sliten ettersom han hadde vært hos kameraten sin Vegas den ettermiddagen vi flyttet. Men samtidig har det gått veldig greit siden.
Det eneste var natt til 1. januar da pep han litt og trasket en del. Tim gikk ut med han først en tur for å se om han bæsja, noe han ikke gjorde. Klokka 04.00 gikk Tim en tur til med han da han ikke ga seg. Og da ble det stille etterpå, da fikk han gjort sitt fornødne. Jeg er sikker på at vi har verdens tregeste bikkje til å bæsje. Han kan tråkke rundt og rundt og rundt. Og skal helst gjøre fra seg oppå en snøklump. Nå hender det også at vi finner han på plassen sin under trappa om morran. Da har han funnet det for godt og lagt seg nede i stede.Ellers ønsker jeg alle et riktig godt nytt år, så er det lov å håpe at jeg i år skal bli flinkere til å skrive på bloggen.
Christine.
