Like sta som mamma`n og pappa`n sin.

I en periode nå så har Leo fått sove på soverommet våres. Dette begynte vi med da han om nettene sto utenfor døra våres og pep og pep. Etterhvert begynte han også å skrape på soveromsdøra. Vi prøvde noen netter å overse det (noe vi ikke hadde så stor tålmodighet til) og vi prøvdeå avlede han med å be han om å legge seg på plassen sin. Det hele endte med at vi ble gående i en ond sirkel hvor vi ble trøtte, slitne og frustrerte fordi vi ikke fikk sove. Og ikke minst frustratsjon over hvorfor han hadde begynt med dette. Vi prøvde også å sette han i bur igjen, men det hjap lite. Da ble han litt værre, og i tillegg spiste han på buret sitt og ødela det og tennene sine.

Så for å få nattero for Leo og vår sin del valgte vi å la han sove på soverommet. Men nå er det kun dager igjen til vi skal flytte, og soverommet vårt er i andre etasje og der skal ikke han ha tilgang. Og vi er ikke så veldig glad i å ha han på soverommet heller da han innimellom trakser rundt på natterstid eller ligger å smatter og sleiker seg rundt munnen. Forferdelig irriterende, spesielt for samboeren min (nå er ikke tålmodigheten hans størst når det kommer til ulyder det skal sies). Så nå har vi startet en ny kamp: Leo skal ikke sove på våres soverom mer. De siste nettene nå har vi latt soveromsdøra stå oppe, noe vi har prøvd før. Men denne gangen har vi satt en grind foran slik at han ikke kan gå inn som han selv vil.

De første nettene var et mareritt uten like. Samboeren min måtte ligge med ørepropper for å ikke høre på klynkinga til Leo. Han sto sikkert to timer utenfor soveromsdøra og små pep og klynka seg. Vi bet tenna sammen og lot som om vi ikke hørte han. Etter en stund la han seg ned. Men kunne fortsatt sette i gang pipekoret sitt med jevne mellomrom. Tilsutt sovnet han, gudskjelov. SLik fortsatte det neste natt også, bortsett fra at han nå begynte å trakse rundt og pipe enda høyere. Med tanke på naboer valgte vi å snakke til han for det ved å si nei og legg deg. Det var all oppmerksomheten han fikk. Etter en stund roet han seg noe og sovnet tilslutt. 

Den siste natta har vi hatt et gjennombrudd. Vi gikk å la oss i senga i går kveld og så på tv. Han la seg ned utenfor døra uten å si et "ord", og der sovnet han. Å så godt tenkte vi, og det gikk kjempefint. Helt til klokka tre i natt. Da begynte han å små pipe igjen. Jeg sto opp gikk på do, og når jeg gikk tilbake for å legge meg ba jeg han bare om å legge seg. Det gjorde han, og stille ble det igjen. JIPPI!!! Så nå håper vi bare det fortsetter i denne retningen, for nå skal det litt til før vi gir oss. Denne gangen skal vi være staere enn Leo:)

Noe som engasjerer og sårer samtidig.

Da jeg leste artikkelen om familien Rusthaug på Kløfta i Romerikesblad i går kjente jeg at jeg ble skikkelig provosert. Fordi politiet mener hundene deres ser ut som en blanding av amstaff, som forsåvidt ikke er tillatt i Norge, så kan de kreve å få de avlivet så sant familien ikke kan motbevise dette.

Hundene har fått levd i 7 år og har aldri gjort noe galt. Hadde de vært aggressive eller angrepet noen så hadde jeg forstått hvorfor. Men dette er bare på grunn av utseende deres. Som hundeeier føler jeg så utrolig med denne familien som mister to av familiemedlemmene sine. For alle som har en hund eller en katt eller et annet dyr regner de som en del av familien sin.

Jeg kjenner jeg ikke har ord som kan uttrykke det sinnet jeg kjente bygde seg opp inni meg da jeg leste denne artikkelen. Og jeg klarer fortsatt ikke å sette ord på det. Men det jeg vil si er at jeg føler så inderlig med familien Rusthaug på Kløfta og tenker på de. Det må være forferdelig å få en slik beskjed etter å ha hatt hundene i 7 år.

Føler med dere familien Rusthaug og dere har min støtte i denne saken. Håper fler lar seg rive med sånn som jeg har og gir sin støtte ved å skrive under på underskriftskampanjen (se forrige innlegg).

Stooor klem fra meg.

PS: Til deg som har eller vurdere å skaffe deg en hund, sørg for å få med/skaff papirer på hunden. En dag kan det være din dør politiet står på.

Skal avlives fordi de ser ulovlig ut!

SKAL AVLIVES: Gorm og Pablo. FOTO: PRIVAT

Skal avlives fordi de ser ulovlige ut

– De har aldri gjort noen noe vondt, sier matmor Ingun Rusthaug. Familien på Kløfta er knust etter politivedtaket om å avlive hundene Gorm og Pablo.

Espen Bolstad

Oppdatert 14.09.2010 kl 14:53

Politiet på Romerike har vedtatt at Ingun Rusthaugs to blandingshunder skal avlives. Dette fordi politiet mener de begge ligner hunder av typen amstaff, og at de er en krysning av den amerikanske hunderasen.

To politibetjenter var hjemme hos familien på Kløfta. En jurist hos politidistriktets forvaltningsavdeling har sett på bilder av hundene. Nå skal de dø.

– At det skal være så enkelt å ødelegge en familie synes jeg er for ille. Gorm og Pablo har aldri gjort noen noe vondt. Politiet mener de ligner, og tror de er krysninger av amstaff, det blir for enkelt, og får fatale følger for oss som er glade i hundene, sier Rusthaug, som til daglig jobber som jordmor på Ahus.

Eier må bevise

Forskriften om hunder er krystallklar på punktet om ulovlige hunder.

Så lenge politiet mistenker – ut fra hundenes utseende – at den er ulovlig er det opp til hundeeier å bevise at den er lovlig.

Det er her problemet virkelig dukker opp for Ingun Rusthaug og resten av familien. De kan ikke vise til verken stamtavle eller hvem som er mor eller far til de to hundene.

Veterinær Rune Næverdal ved Skedsmo dyreklinikk forteller at det finnes laboratorier i USA som ved DNA-analyse kan påvise hvilke raser som inngår i en blandingshund, men ikke i Norge.

– Det er mye usikkerhet rundt slike tester. Politiet ville neppe godtatt dette som bevis på at det ikke foreligger ulovlig raseblanding i hunden, sier veterinæren som mener myndighetene har gjort dette enkelt for sin egen del ved å si at det er eier som skal bevise at det ikke finnes ulovlig rasetilblanding. Og ikke politiet selv.

– Slik er loven

Jurist Kjersti Guåker er rådgiver og seksjonsleder for bevillingsseksjonen i Romerike politidistrikt. Hun forteller at politiet har grunn til å tro at hundene til Rusthaug er ulovlige i Norge.

– Dermed er det ifølge forskriften hundeeier som må bevise at de ikke er det. I dette tilfellet har ikke hundeeier gjort det, dermed har vi fattet et vedtak om avliving, slik er loven, sier Guåker.

Rusthaug har klaget vedtaket til politidirektoratet der saken i skrivende stund ligger. Hun synes det i dag er dumt at hun ikke vet hvor hundene stammer fra.

– Vi har fått de fra et omplasseringshjem i Sverige. Dette er nå sju år siden. At hundene våre skal bli avlivet på grunn av utseende og ikke hva de har gjort synes jeg er fryktelig. Jeg synes politiet bør vise skjønn i slike saker, sier hun.

Har én hund i varetekt

Politiet var hos familien på Kløfta i april i år, siden den gang forteller Ingun Rusthaug at familien har vært igjennom det de opplever som et helvete.

De forteller at de hver dag har fryktet at noen skulle hente hundene deres. Frykten ble så stor at de har plassert hundene hos venner og bekjente i perioder.

Mens en av hundene var hos en bekjent i Follo ble den tatt av politiet. Nå er den i politiets varetekt. Romerikes Blad får bekreftet fra politiadvokat Øystein Rusnes i Follo politidistrikt at de har hunden. Det vil ikke bli gjort noe med den før klagen er ferdig behandlet i politidirektoratet.

Rusthaugs datter Solfrid (13) savner Gorm, som er i Follo, og håper nå at noen kan gjøre noe slik at hun kan få se, og kose med ham igjen.

– Han har vært min trøst i mange år. Hver gang jeg har vært lei meg har han kommet og lagt hodet sitt i fanget mitt, og sett på meg med sine store brune øyne, sier hun.

Gi din støtte til familien Rusthaug på Kløfta og gå inn på linken under og skriv under på underskriftskampanjen.

http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=2989

Vennlig hilsen "sint" Christine.

Leo sitt første flåttbitt

Forrige uke var vi en tur på Hvaler og besøkte Remi på hytta hans. For å komme dit måtte vi kjøre båt og det hadde aldri Leo gjort før. Turen gikk veldig greit, men nåe båten begynte å slå litt nedi ula Leo litt. Men til å være hans første båttur var det ikke dårlig. Egen redningsvest fikk han også. Kan jo ikke kjøre usikret han når vi ikke gjør det:)(Bilde av Leo med redningsvest kommer)

Selv om vi har gitt Leo flåttkur siden april/mai så var han uheldig å få ett bitt. Vi fant flåtten i det den hadde festet seg, så den hadde ikke fått sugd noe blod enda. I tillegg fant vi en til som krøp oppover armen til Tim som sikkert kom fra Leo. Når vi skulle fjerne flåtten var han så flink og lå i ro hele tiden. Men vi skal vel ikke klage med bare en flått. En kamerat av faren til Remi hadde hatt med seg huden sin dit ett år, og den hadde bare 19 flått på seg. Og jeg mener Remi sa det var det de fant på hunden når de kom hjem, og den hadde da blitt sjekket for flått hver dag. Og de hadde fjernet de de fant av flått. Så vi skal vel ikke klage med bare en flått, men de er bare  så sykt ekle dyr.

Denne uka her er vi med søstern på hytta til svigerforeldrene hennes, og Leo er på ferie hos bestefar og Liv siden svigerforeldrene til søstern ikke er så glad i dyr. Men jeg tipper det er en som koser seg hos bestefar, og blir skikkelig bortskjemt. Han hadde begynt å hyle av glede, når han så pappa, da Tim leverte han.

Ha en fortsatt fin kveld og nyt de siste sommerkveldene vi har. Snart kommer høsten og det blir kjøligere i lufta:)

Hormoner på vei ut av kroppen.

Nå er det to uker siden vi kastrerte Leo og mye har skjedd siden da. Til å begynne med var vi veldig frustrerte, for Leo ville ikke slå seg til ro om natta. Han gikk rundt og pep og pep og begynte til og med å skrape på soveromsdøra våres. Så vi satte på han sokker på frambena om natta slik at det ikke skulle bli stygge merker på døra, og i håp om at han ikke skulle klore på døra. Vi unngikk merker i døra, men skrapingen fortsatte. Så vi valgte å la han sove på soverommet sammen med oss slik at alle fikk en god natss søvn.

For et par dager siden følte vi at Leo hadde roet seg noe, han virket ikke så stresset lenger som det han var til å begynne med. Så vi bestemte oss for å prøve å se om han kunne sove på stua igjen. Det gikk faktisk ikke så værst. Han gikk rundt og pep litt men skrapte ikke på døra. Etter en stund roet han seg ned og la seg på plassen sin. Da vakgte vi å ta han inn på soverommet som belønning for at han roet seg. Det samme gjorde vi i natt, men i natt måtte han ligge der litt lenger. Så natt til i morgen prøver vi nok en hel natt. Satser på at hormonene er på god vei ut og han roer seg mer og mer.

Nå får vi snart besøk av Kira, Marion og Morten. Skal møte de på Nordbytjernet, bade hunder og grille. Blir spennende å se om Leo vil bade:)

Redd for tordenvær.

Natt til tirsdag var det er forferdelig tordenvær, og Leo var ikke veldig glad for det. Han sto utenfor soveromsdøren vår og pep og skrapte på døra. Til å begynne med trodde vi det var av andre grunner. For dette var noe han gjorde for første gang i forrige uke. Men ettersom tordenværet ga seg, roet Leo seg noe. Men så smalt det et par ganger igejn, og da var det på`n igjen.

Så da fikk han ligge på rommet vårt, ved siden av mamma`n sin på gulvet. Mens jeg la hånda mi på han for å vise at dete ikke var skummelt og farlig. Tilslutt sovnet han, og sov godt resten av natten. Og det gjorde vi også:) DAgen etter ringte jeg veterinæren for å høre hva man kan gjøre når hunden er redd, og fikk til svar at det vi hadde gjort var veldig riktig.

I tillegg kunne vi prøve feromoner for å se om det hjelper. Feromoner er et stoff hunder og katter skiller ut. Dette har de fått laget og man kan få kjøpt det å sette det i stikkontakten eller man kan kjøpe feromonhalsbånd. Dette skal visst nok roe ned hunden, og det er kun dyr som lukter det.

Men i natt var det på`n igjen. En time etter at vi hadde lagt os begynte Leo og tusle rundt, pipe og skrape på soveromsdøra våres. Hmm... Ikke bra, skjønner ikke hva som skjer med han. Tror jeg får ringe Oslo hundeskole og høre om de kan ha noen ideer på hva det kan være, og tips til hva vi kan gjøre med det. Det er forferdelig å ikke få den nattesøvnen man trenger. Det blir bare en ond sirkel, vi blir sure fordi vi er trøtte og det overføres igjen til Leo. Og det blir bare krøll og tull alt sammen.

Men nå skal jeg komme meg i dusjen før jeg skal ta akupunktur, noe jeg aldri har gjort fær. Det skal bli spennende.

Våryr eller seksuelt frustrert?!!

I begynnelsen av denne uken gikk vi til det drastiske steget med å ta en avgjørelse på å kastrere Leo. Dette valgte vi av to grunner. Den viktigste grunnen er hvor utrolig frustrerende det har vært å se så frustrert han blir når det er løpetid. Og her vi bor går det jo en del hunder forbi, og det lukter jo han. Han gikk konstant og pep og pep når han var inne, var så å si klar 24 timer i døgnet og sleiket gjerne bakken der jeg antar tisper hadde markert.


Det begynte med at vi tidligere i år ga han en kjemisk kastrering som hadde god effekt. Men det å tilføre han dette flere ganger i året er helse skadelig. Siden vi så at den kjemiske kastreringa hjalp og han i tillegg ble værre bestemte vi oss. Samtidig fikk vi HD røntga han og han slapp unna med en narkose. Leo ble kastrert på onsdag og hadde nok en del smerter og store blodutredelser og hovnet kraftig opp. Så på onsdagskvelden måtte vi inn til en dyreklinikk i Oslo, og det var ike billig men verdt alle penga:) Veterinæren så på det og sa at det så bra ut så lenge det ikke ble noe værre. Så fikk Leo mer smertestillende, og han sovnet faktisk i bilen på vei hjem.


Den første og andre natta fikk han sove inne hos oss, så vi kunne følge med på han. I dag er det den 3 dagen etter operasjonen og Leo er i fin form. Fortsatt litt frustrert men det kan ta opp til et halvt år før alle hormonene er ute av kroppen hans.


Så var det den andre grunnen til at vi valgte å kastrere han, og den er vel like så viktig. Den gleden som ble til en god del frustrasjon for oss når vi fikk Leo unner vi ingen. Det var en forferdelig tid med mye undring, bekymring og dyrlegebesøk. Så i frykt for at Leo en gang i fremtiden skulle finne på å rømme og kanskje få parret seg med ei tispe uten at vi vet om det villle vi ikke at skulle skje. Selvfølgelig hadde det vært kjempe koselig å få valper med hans gemytt, for en roligere hund skal man lete lenge etter. Selv når han var valp var han rolig. Men vi vet hva det krever, det å ha en hund med matintoleranse og det unner vi ingen hverken hund eller eier. Og dårlige gener avler man ikke på:)


Men det var med tungt hjerte vi tok avgjørelsen. Men vi måtte se fornuftig på det. Alltid til det beste for Leo. Det er vi som valgte han, han valgte ikke oss. Så nå håper vi ting roer seg med vår lille b-vare hund. I følge veterinæren så bildene av hoftene hans bra ut. Men de har ingen uttalelsesrett på det. De sender bare bildene til NKK så får vi svar fra dem.

Vi flytter i midten av November.

Nå er det en stund siden jeg har skrevet her, men slik har det lett for å bli på slutten av skoleåret. Og nå er det sommer, sol og ferie (snart) og da blir det sikkert ikke noe mer skriving. Men her kommer det en liten oppdatering.


Det å bygge hus er jammen ikke lett, mye som skal på plass og alt går ikke bestandig etter planen. Men vi håper vi får det som vi vil, tar bare litt tid å få svar på priser på endringer vi vil gjøre. Planen er at vi skal overta huset den 15. november i år. Men jeg har mine tvil da nabo huset skulle vært ferdig i slutten av juni og de holder på der enda. Vi gleder oss sinnsykt mye til å kunne flytte inn og få støre plass. For ikke å snakke om en egen hage også. Det skal bli så sinnsykt godt.


Som sagt tar ting tid, det er en prosess å bygge et hus, selv om alt tilsynelatende er planlagt på forhånd. Frem til nå har det gått sinnsykt sakte. Men nå begynner det å skje ting der. Vi kan faktisk se at det er et hus, og vi ser at det går ann å bo der;) Tak, vegger og vinduer er på plass. Vegger innvendig er påbegynt og det samme er det med ventilasjonsanlegget. Var innom huset en tur i dag og jammen har det ikke blitt gulv i andre etasje og de har begynt å isolere. Da her dere fått en liten oppdatering på hvordan ståa er så langt.


Ønsker alle en riktig fin sommerkveld, vi blogges igjen om ikke alt for lenge håper jeg.

Leo sitt nye hjem!

Etter mye om og men, og frem og tilbake så har det endelig ordnet seg for oss. Vi har kjøpt oss en halvpart av en tomannsbolig i Nordkisa. Så nå skal Leo få mer plass å boltre seg på. Den er over dobbelt så stor som den leiligheten vi har nå, opg i tillegg får vi egen hage som Leo kan løpe løs i. Det blir så utrolig deilig, og vi gleder oss som unga på julaften. Er vi heldig så får vi flytte inn i løpet av November, men vi kommer i hvertfall inn før jul (har vi blitt lovet).

Så siden tomannsboligen enda ikke er bygd, så er vi så heldig å få være med i byggeprosessen. Vi har muligheten til å kunne endre på ting som vi ønsker. Og det var selvfølgelig nooe å ta tak i. Vi skal blant annet flytte loftsluka ut i gangen i andre etasje, den er opprinnelig på det ene soverommet. Trappa er i lakkert furu, den skal vi bytte slik at trinna og håndtaket på gelenderet blir likt som gulvet, Og resten blir enten hvitt eller i børsta stål (om det er clean steel, er så vanskelig å holde reint ellers). Det kommer selvfølgelig litt ann på hva det vil koste å endre trappa, men utbygger mente det ikke var så ille. I tillegg vil vi ha vegghengt do oppe og nede, og flytte litt på doen oppe. Så er det kjøkkenet da, der har vi fjernet moen skap og skuffer, byttet ut noen skap og fått skapene helt opp. Vi begynner å bli fornøyd med kjøkkenet, det eneste vi funderer på er hvordan vi skal gjøre det med det ene skapet som havner under drageren. Det får vi ikke helt opp, men vi skal høre om det er mulig å få inn en vinhylle der som de skjærer til rundt drageren. Om det blir pent da.

Ellers skal jeg prøve å oppdatere etterhvert som byggeprosessen er i gang.

Fetisj for føtter!

Som jeg har nevnt tidligere på bloggen så har vi en rar hund. Om det ikke er rare lyder han lager så er det noe annet. Denne gange er det føtter. Han elsker sure tær, han sleiker de og koser seg. Og noen ganger småbiter han på de. Men jeg vet ikke om jeg kan si at han har fetisj for føtter heller. Er vel mer fetisj for min kjære samboer sine føtter. Det er alltid hans føtter som er best, om så Tim er nydusjet og jeg har de sureste tærne ever (etter å ha vært på jobb en hel dag og trent etterpå), så er det Tim sine føtter som er de beste(selv om han er nydusja). Vet ikke om det sier mest om min kjære sine føtter eller om bikkja våres:)

Søte, rare lille kråka våres.

Sitter å leser til eksamen, og Leo alias Kråka, ligger ved siden av meg i senga si. Det er ikke uvanlig at Leo snorker når han sover. Han kan til tider dra de tømmerstokkene. Og inni mellom drømmer han og da kommer det også litt lyder. Men det som var litt morsomt og søtt i dag var at han lå ved siden av meg og var nok langt inne i drømmeland. Snorket gjorde han også, ikke så uvanlig. Men plutselig brå våkner han midt i en snork. Det var akkurat som om han våknet av at han snorket. Så ser han seg forfjamsa rundt, og kommer til seg selv. Før han legger seg ned å sover videre.

Søte lille gooingen våres:)

Seksuelt frustrert? Eller bare normal oppførsel?

Nå er det siste innspurt før eksamen i morra. Og når man sitter sånn og leser og alt er stille og rolig rundt en, så hører man alle mulige lyder. Og Leo er jo en av de som lager noen lyder. Som i går kveld da jeg satt og leste, og Tim var hos en kamerat og så film. Leo kom bort og ville ha litt oppmerksomhet, og han fant bamsen sin og ville at vi skulle leke med den.

Da jeg var fornøyd med å leke, fortsatte jeg å lese. Mens Leo fortsatte å leke med bamsen sin. Plutselig hører jeg noen ynke seg, og kikker ned på gulvet. Der ligger Leo med bamsen mellom frambeina, en halvkram en mellom bakbeina og ynker seg.... Jeg må jo innrømme at jeg får litt medlidenhet med han. Tenke seg til å være skikkelig k.. og ikke få utløp for det.

Senere på kvelden så vi at bestekompisen hans Oscar gikk forbi, og vi gikk ut så de fikk lekt litt. Hva gjør vår kjære søte hund da? Jo da, han legger seg på rygg (som et annet kvinnfolk i mai) og lar Oscar få sleike han på tissetassen. Det værste er at det så ut som han nøyt det.

Hva som gjør at han blir slik er ikke godt å si. Han har jo blitt kjemisk kastrert, den hjelper ikke mot kåtheta hans;)Men det er ikke meningen med den heller, den skal jo bare roe ned hormonene med tanke på løpetid.

Treretters hos Rebecca og Greger!

På fredag ble vi invitert til Rebecca og  bGreger på middag, noe vi satte pris på. Der ble vi servert en nydelig treretters middag som Greger hadde sørget for (mens Rebecca hadde ryddet huset). Til forett fikk vi Ministrone al pesto som ble etterfulgt av helstekt entrecote med nydelige grønnsaker til. Og til dessert fikk vi Safran pannacotta. Som dere vet er Safran det dyreste kryddere som fins, og bare kryddere til desserten kom på 250 kroner, og det var ikke mange grammene.

Etter desserten gikk turen over til stuen hvor kvelden fortsatte med noe godt i glasset. Leo var så heldig at han fikk lov å være med på besøk. Og han og Greger har blitt så utrolige gode venner. De løp rundt og rundt i stua, Greger først og Leo etter. Greger kasta diverse leker bortover gulvet, og Leo spolte av gårde for å ta de. For ikke å snakke om da Leo fikk ligge på fanget til Greger og kose seg med et gnagebein som Greger holdt for han.

Hos Rebecca og Greger bor det tre hunder, de var ikke hjemme når vi var der. De var på hyttetur med foreldrene og broren til Rebecca. Og den ene hunden har løpetid, dette merket Leo veldig godt. Så godt at han markerte inne hos de. Så utrolig flaut. Så da måtte jeg vaske gulv også. Litt senere på kvelden kastet han også opp, så da måtte jeg enda en gang vaske gulv. Slik er det å ha en B-vare  hund:)

Vi var så heldig å få sove over, da Rebecca og Greger bor i Holter. Vi fikk sove i annekset deres, og som vanlig når Tim drikker tilbragte han den første timen på do. På morran fikk Leo lov å komme opp i senga å sove. Det sa han ikke nei takk til og la seg godt til rette i fotenden mellom beina mine.

Etter å ha sovet litt til sto vi opp og fikk servert en nydelig frokost også, som gutta lagde (tror det var mest Greger). På morran fikk Greger tlelfon fra gullsmeden om at forlovelsesringen til Rebecca var ferdig. De hadde fått satt inn en svart stein i den opprinnelige ringen som var en alliansering. Så Tim og Greger dro til gullsmeden og hentet den, den var helt utrolig nydelig. Enhver jentes drøm med en stor stein på fingen:)

Vi hadde en kjempe koselig helg med koselig selskap og god mat. Jeg må si det er utrolig hyggelig å komme til folk som er så avslappet, selv når vår kjære hund markerte og kastet opp inne. Det er utrolig koselig å ha besøk av og være på besøk hos folk som er så glad i hunder som Rebecca og Greger er.

Ut på sykkeltur, aldri sur!

Andre påskedag finner jeg frem sykkelen og tar med Leo på en sykkeltur. Skulle hatt en springer slik at jeg kunne festet Leo til sykkelen, og sluppet å sykle med han i bånd. Men hvis jeg sykler veldig pent og rolig, for det er jo tross alt bare Leo sin andre tur med sykkel, så går det bra. Jeg får Leo på min høyre side og setter meg på sykkelen og begynner å trå. Å det går jo så bra, eller nesten da. Fem minutter etter sykkelturen startet så nekter Leo å løpe videre. Han må bæsje... Det er jo typisk da, og jeg som sitter på sykkelen må bare hoppe av sykkelen og vente. Så var det å plukke opp etter Leo, få han på høyre side igjen, komme seg opp på sykkelen og komme seg videre. Og det gikk jo like fint som da vi begynte. Turen går til søstern hvor Tim vasker og polerer bilen min (flink og lydig han).

På veien møter vi hunder, mennesker og barn. Og innimellom vil Leo veldig gjerne en tur i renna, for der lukter det jo så godt. Men jeg har et øye på han hele veien, og ser når han er på vei ut i renna og drar i båndet hans og sier kom. Å det går jo som en drøm, skulle ikke tro vi hadde gjort noe annet. Jeg glemte å fortelle at sykkelen ikke har blitt rørt siden i fjor og hadde litt lite luft i dekka, ikke smurt kjeden og bremsene fungerer sikkert (gjorde da det i fjor før jeg satte den bort). Når vi kommer frem til søstern får Leo vann og får gå løs, mens pappa polerer bilen til mamma (fortsatt flink og lydig han) og jeg skal gjøre sykkelen klar for sommeren. Med litt luft i hjula og smøring på kjettingen så er mye gjort på en gammel sykkel. Så er det på tide å vende nesen hjemover, Tommy (søsterns "bedre halvdel") sa at Leo bare kunne bli, slik at kjeg skulle slippe å sykle med han. Mens pappa Tim mente at han hade godt av treningen, og snill som jeg er så gjør jeg jo som min kjære anbefaler.

Så da er det bare å sette seg på sykkelen, fortsatt uten springer, og sykle hjem igjen. På veien hjem så bæsjer han jo igjen, bombe. Så da er det bare å stoppe å plukke bæsj. Men denne gangen gadd jeg ikke sykle hele veien med en bæsjepose i hånda. Så jeg er så frekk å kaster posen i søpla til ei på jobben, og oppdager at de er ute. Og ærlig som jeg er så sier jeg fra, og tar en prat i samme slengen. I tillegg har hun to hunder, så fikk de hilst litt på Leo. Etter å ha stått der en halvtimes tid går turen videre. Og alt gåt jo så bra, hva skal man med springer når man er et sånn naturtalent som meg.

Som tenkt så gjort, ca femti meter hjemmefra begynner det å skje ting. Det står en bil på gangveien, det kommer en dame med en hund og sist men ikke minst jeg skal jo svinge til venstre. Selv dette kan bli mye for en dame (som kan gjøre mer enn en ting omgangen, i motsetning til mannfolka). Så var det denna bikkja jeg hadde med meg da, som innimllom vil ut i renna å snuse. Og det skulle han jo selvfølgelig nå, mens jeg var opptatt av litt andre ting enn å følge med på han. Det ender med at a mor mister balansen, og velger å hoppe av sykkelen i stede for å tryne over den. Om det var det lureste jeg gjorde i den situasjonen er jeg ikke sikker på sånn i etterkant. Å slippe bikkja var i hvertfall ikke et alternativ. Så da går det som det ofte går, ikke veldig bra. Jeg havna opp på den runde stanga der styret er festet til selve sykkelen, AU, midt mellom beina. Hadde kanskje vært bedre å sluppet bikkja?!! Og hvordan var det med den springeren?!!

Den springeren har vi nå skaffet, i tillegg har jeg skaffet meg en hjelm.

En stor takk til mannen i det gule huset som sto å ropte og ropte for å få kontakt, mens alt jeg hadde i tankene var å ringe Tim. Siden jeg ikke så bilen til Anette og Marius, som tross alt bor rett i nærheten. Denne hyggelige mannen kommer til slutt kom bort til meg for å sjekke at alt var bra, han tar Leo for meg (som nok forsto alvoret for han satt helt i ro ved siden av meg, selv når det gikk en hund forbi). Så jeg fikk reist meg og plukket opp sykkelen min.

Drømmen var å blogge litt hver dag.

Da jeg startet denne bloggen var planen at jeg skulle skrive itt hver dag, i hvrtfall få til en gang i uka. Men slik gikk det ikke desverre. Men nå skal jeg ta meg selv litt i nakkeskinnet, og gjøre en innsats (derfor starter jeg med tre innlegg i dag, he,he...). Om jeg ikke legger ut bilder hver gang jeg skriver, så skal jeg bli flinkerer til å skrive litt oftere. Så får jeg se da om det hjelper at jeg har tatt meg selv litt i nakkeskinnet:) Nyt søndagskvelden, i morgen er det mandag og jobb igjen.

Vann er litt morsomt alikevel!

I dag så vi at vår gode venn Vegas gikk forbi leiligheten vår, og da måtte vi jo bare ta en tur ut for å leke med han. Etter at de hadde lekt litt fant Vegas en gammel rakett etter nyttårsaften, den skulle han leke med. Mens Vegas lekte med raketten gikk Leo rundt å snuste, som vanlig. Etter en liten stund gadd ikke Vegas å leke mer med raketten, og la den fra seg. Dette så Leo og fant ut at han måtte jo sjekke hva det var for noe spennende Vegas hadde funnet. Så da gikk Leo bort for å kikke. Dette så Vegas og da skulle jo han passe på leken sin, for det var han som fant den først (nesten som unga på jobben). Da ble Vegas litt sint på Leo og sa fra at denne er min, hold deg unna. Dette likte ikke mamma`n til Vegas, så hun ble sint på han og tok i fra han leken, og kastet raketten i bekken. Da ble Vegas frustrert, og løp ut i bekken etter leken sin. Da sto mamma`n hans bare å måpte, og sier at Vegas liker ikke å bade.

Ikke lenge etterpå kom Tim hjem og fant ut at han skulle se om ikke Leo, som heller ikke liker vann, kanskje ville bade sammen med Vegas. Så han kastet noen snøballer ut i bekken, og fristelsen ble jo for stor for Leo sin del, så det endte med at han også trasket ut i bekken. Og du kan tro det var moro, det var jo så mye som bevegde seg i vannet. Det var bladerog gress for ikke å snakke om alt vannet bevegde seg også. Så da var det bare å stå der da å håpe at han Leo ville komme av seg selv.

En halvtime holdt han på i bekken, da måtte jeg rope på han. Da han var ferdig med å bade gikk jeg for å spyle av han med hageslangen, til og med det var helt greit. Så fra å få en hund som for to dager siden gikk rundt, eller hoppet over alle vanndammer. Har vi nå en hund som vi ikke fikk opp av vannet i dag. Får krysse fingrene for at det fortsetter slik, for rasen hans er jo lagd for å svømme. De skal jo apportere etter endene i vannet når jegeren har skutt dem, de har til og med svømmehud mellom tærne. Etter at jeg hadde spylt Leo fikk han ligge ute i sola, tørke og kose seg.

Leo`s 1 års dag!

Den 12. mars ble Leo 1 år og dagen ble virkelig feiret med gode venner. Dagen begynte med et griseøret, og når vi skulle ut å lufte oss møtte vi på Leo`s gode venn Vegas, de lekte og koste seg masse. Så dro jeg en tur på butikken for å handle inn til kvelden, og tok meg en treningstur. Når jeg kom tilbake fikk Leo komme ut av buret sitt, og mens jeg drev å vasket og ordnet hjemme slappet Leo av på plassen sin.

Så var det tid for en tur ut igjen, og gjett hvem vi møtte da. Vegas igjen, litt av en dag. Det var stor stas å få leke med Vegas to ganger på samme dag. Når de var ferdig med å leke gikk vi inn igjen og gjorde oss ferdig til bursdagsfesten. Når pappa Tim kom hjem fra jobb lagde han bløtkake med navnet til Leo på, mens jeg lagde brownies.

Når kvelden kom fikk vi huset fult av folk. Marthe kom på besøk, Anette, Marius og lille Markus kom, Heidi og Roger var der. Og ikke minst Marion og hunden hennes Kira. Kira var vel den som var mest interessant den kvelden, merkelig i grunn.

Mens vi koste oss med kake, kaffe og brus, delte Leo og Kira på gavene Leo fikk. De fikk hvert sitt griseøre, og senere på kvelden delte de et STORT hundebein. De lå i hver sin ende og gnagde på det. Noen ganger ble det litt dra kamp om det, men de kom til enighet uten store problemer.

Leo sin gaveliste:

Marthe: Godbiter av beste sort.

Marion og Kira: Griseører.

Heidi og Roger: Gnage bein.

Anette, Marius, Markus Neela og Millie: Griseører.

Bestefar og Liv: En tegning av Leo tegnet i Thailand.

Bestemor: En pipeleke (en høne).

Tante, onkel, Mats og Mari: En leke til å ha godbiter i.

Mormor:En liten hund som går rund å bjeffer.

Mamma og pappa: Pipeleke (stor gris) og et stort gnagebein.

Siden bestefar og Liv, Mormor, tante, onkel, Mats og Mari var i Thailand når Leo fylte ett år fikk ikke de vært med på bursdagsfesten.

Nytt år og nye muligheter!

Nå er det en stund siden jeg har skrevet her og mye har skjedd siden sist. Vi har feriret jul og ønsket det nye året velkommen. Julaften i år skulle bli en hyggelig kveld med Tim, Leo, mamma og søstern med familie. I tillegg hadde jeg gledet meg sykt til pinnekjøtt. Men det ble ikke slik, for jeg var så uheldig å få omgangssyken og det meste av julaften tilbragte jeg på do.

På nyttårsaften var vi hos et vennepar, Marion og Morten, og koste oss med tapas og gode venner. I tillegg ble det konsumert litt alkohol. Og Leo koste seg med Kira, hunden til Marion og Morten.Vi var veldig spent på hvordan han ville reagere på rakettene, men fikk noen gode råd fra Camilla på Oslo hundeskole og de fungerte bra.Men nå er Leo generelt lite var mot lyder så vi var ikke så veldig bekymra.

Vi har tatt vårt tredje kurs med Leo nå. Det heter hverdagslydighet og går ut på å få bedre kontroll over hunden i en hvilken som helst situasjon, og på det å selv kunne finne løsninger hvis det oppstår et problem. Kurset ble avsluttet med en praktisk prøve med hund og eier, der man tester reaksjonen til hunden i ulike situasjoner, og man får et innblikk i hvor god kontroll man har på hunden sin. Prøven gikk veldig bra, fikk mange gode tilbake meldinger og et bevis på at man har bestått prøven.

Så nå er det bare å vente til Leo blir ett år og vi kan få tatt Hd røntgen og sjekke at alt er bra, så er det bare å begynne med agility. Det er noe vi begge har lyst til og syntes ser morsomt ut. I tillegg er det jo selvbelønnende for hunden, og hva er ikke bedre enn det når man har en hund med matintoleranse:)

Dette var kort om hvordan det nye året har vært til nå, så satser jeg på at det ikke blir så lenge til jeg skriver neste gang.