I dag har vi hatt besøk av Rolf og Lisbeth, de kom med en kjempefin orkide til oss. Det var veldig koselig å hilse på de igjen da det er en stund siden sist. I tilleg hadde de med seg Oscar og Maja som er kameraten og venninna til Leo. Maja og Leo fikk desverre ikke muligheten til å bli så godt kjent. Men Oscar og Leo var skikkelig kompiser. Vi kunne ikke si navnet til Oscar for da begynte Leo å løpe frem og tilbake og pipe. Det samme gjelder for Rolf og Lisbeth, sier de navnet til Leo blir han helt fra seg og går å piper.
Når de kom i dag så hadde de som sagt med seg hundene. Når Oscar kom ut av bilen ville han liksom ikke roe seg, han sto å peip. Vi skjønte ikke hvorfor, men så slo det oss at han kanskje så etter Leo. Det stakk godt i hjertet mitt da og savnet etter Leo kom snikende igjen. Sitter med en klump i magen og tårene triller når jeg skriver dette, savner han så utrolig mye. Og savnet forsterkes når man opplever slike ting. Selv om jeg vet at han har det godt nå så gjør det fryktelig vondt.
Savner deg Leo Nuffe Nuffen vår:)
