Hormoner på vei ut av kroppen.

Nå er det to uker siden vi kastrerte Leo og mye har skjedd siden da. Til å begynne med var vi veldig frustrerte, for Leo ville ikke slå seg til ro om natta. Han gikk rundt og pep og pep og begynte til og med å skrape på soveromsdøra våres. Så vi satte på han sokker på frambena om natta slik at det ikke skulle bli stygge merker på døra, og i håp om at han ikke skulle klore på døra. Vi unngikk merker i døra, men skrapingen fortsatte. Så vi valgte å la han sove på soverommet sammen med oss slik at alle fikk en god natss søvn.

For et par dager siden følte vi at Leo hadde roet seg noe, han virket ikke så stresset lenger som det han var til å begynne med. Så vi bestemte oss for å prøve å se om han kunne sove på stua igjen. Det gikk faktisk ikke så værst. Han gikk rundt og pep litt men skrapte ikke på døra. Etter en stund roet han seg ned og la seg på plassen sin. Da vakgte vi å ta han inn på soverommet som belønning for at han roet seg. Det samme gjorde vi i natt, men i natt måtte han ligge der litt lenger. Så natt til i morgen prøver vi nok en hel natt. Satser på at hormonene er på god vei ut og han roer seg mer og mer.

Nå får vi snart besøk av Kira, Marion og Morten. Skal møte de på Nordbytjernet, bade hunder og grille. Blir spennende å se om Leo vil bade:)

Redd for tordenvær.

Natt til tirsdag var det er forferdelig tordenvær, og Leo var ikke veldig glad for det. Han sto utenfor soveromsdøren vår og pep og skrapte på døra. Til å begynne med trodde vi det var av andre grunner. For dette var noe han gjorde for første gang i forrige uke. Men ettersom tordenværet ga seg, roet Leo seg noe. Men så smalt det et par ganger igejn, og da var det på`n igjen.

Så da fikk han ligge på rommet vårt, ved siden av mamma`n sin på gulvet. Mens jeg la hånda mi på han for å vise at dete ikke var skummelt og farlig. Tilslutt sovnet han, og sov godt resten av natten. Og det gjorde vi også:) DAgen etter ringte jeg veterinæren for å høre hva man kan gjøre når hunden er redd, og fikk til svar at det vi hadde gjort var veldig riktig.

I tillegg kunne vi prøve feromoner for å se om det hjelper. Feromoner er et stoff hunder og katter skiller ut. Dette har de fått laget og man kan få kjøpt det å sette det i stikkontakten eller man kan kjøpe feromonhalsbånd. Dette skal visst nok roe ned hunden, og det er kun dyr som lukter det.

Men i natt var det på`n igjen. En time etter at vi hadde lagt os begynte Leo og tusle rundt, pipe og skrape på soveromsdøra våres. Hmm... Ikke bra, skjønner ikke hva som skjer med han. Tror jeg får ringe Oslo hundeskole og høre om de kan ha noen ideer på hva det kan være, og tips til hva vi kan gjøre med det. Det er forferdelig å ikke få den nattesøvnen man trenger. Det blir bare en ond sirkel, vi blir sure fordi vi er trøtte og det overføres igjen til Leo. Og det blir bare krøll og tull alt sammen.

Men nå skal jeg komme meg i dusjen før jeg skal ta akupunktur, noe jeg aldri har gjort fær. Det skal bli spennende.

Våryr eller seksuelt frustrert?!!

I begynnelsen av denne uken gikk vi til det drastiske steget med å ta en avgjørelse på å kastrere Leo. Dette valgte vi av to grunner. Den viktigste grunnen er hvor utrolig frustrerende det har vært å se så frustrert han blir når det er løpetid. Og her vi bor går det jo en del hunder forbi, og det lukter jo han. Han gikk konstant og pep og pep når han var inne, var så å si klar 24 timer i døgnet og sleiket gjerne bakken der jeg antar tisper hadde markert.


Det begynte med at vi tidligere i år ga han en kjemisk kastrering som hadde god effekt. Men det å tilføre han dette flere ganger i året er helse skadelig. Siden vi så at den kjemiske kastreringa hjalp og han i tillegg ble værre bestemte vi oss. Samtidig fikk vi HD røntga han og han slapp unna med en narkose. Leo ble kastrert på onsdag og hadde nok en del smerter og store blodutredelser og hovnet kraftig opp. Så på onsdagskvelden måtte vi inn til en dyreklinikk i Oslo, og det var ike billig men verdt alle penga:) Veterinæren så på det og sa at det så bra ut så lenge det ikke ble noe værre. Så fikk Leo mer smertestillende, og han sovnet faktisk i bilen på vei hjem.


Den første og andre natta fikk han sove inne hos oss, så vi kunne følge med på han. I dag er det den 3 dagen etter operasjonen og Leo er i fin form. Fortsatt litt frustrert men det kan ta opp til et halvt år før alle hormonene er ute av kroppen hans.


Så var det den andre grunnen til at vi valgte å kastrere han, og den er vel like så viktig. Den gleden som ble til en god del frustrasjon for oss når vi fikk Leo unner vi ingen. Det var en forferdelig tid med mye undring, bekymring og dyrlegebesøk. Så i frykt for at Leo en gang i fremtiden skulle finne på å rømme og kanskje få parret seg med ei tispe uten at vi vet om det villle vi ikke at skulle skje. Selvfølgelig hadde det vært kjempe koselig å få valper med hans gemytt, for en roligere hund skal man lete lenge etter. Selv når han var valp var han rolig. Men vi vet hva det krever, det å ha en hund med matintoleranse og det unner vi ingen hverken hund eller eier. Og dårlige gener avler man ikke på:)


Men det var med tungt hjerte vi tok avgjørelsen. Men vi måtte se fornuftig på det. Alltid til det beste for Leo. Det er vi som valgte han, han valgte ikke oss. Så nå håper vi ting roer seg med vår lille b-vare hund. I følge veterinæren så bildene av hoftene hans bra ut. Men de har ingen uttalelsesrett på det. De sender bare bildene til NKK så får vi svar fra dem.

Vi flytter i midten av November.

Nå er det en stund siden jeg har skrevet her, men slik har det lett for å bli på slutten av skoleåret. Og nå er det sommer, sol og ferie (snart) og da blir det sikkert ikke noe mer skriving. Men her kommer det en liten oppdatering.


Det å bygge hus er jammen ikke lett, mye som skal på plass og alt går ikke bestandig etter planen. Men vi håper vi får det som vi vil, tar bare litt tid å få svar på priser på endringer vi vil gjøre. Planen er at vi skal overta huset den 15. november i år. Men jeg har mine tvil da nabo huset skulle vært ferdig i slutten av juni og de holder på der enda. Vi gleder oss sinnsykt mye til å kunne flytte inn og få støre plass. For ikke å snakke om en egen hage også. Det skal bli så sinnsykt godt.


Som sagt tar ting tid, det er en prosess å bygge et hus, selv om alt tilsynelatende er planlagt på forhånd. Frem til nå har det gått sinnsykt sakte. Men nå begynner det å skje ting der. Vi kan faktisk se at det er et hus, og vi ser at det går ann å bo der;) Tak, vegger og vinduer er på plass. Vegger innvendig er påbegynt og det samme er det med ventilasjonsanlegget. Var innom huset en tur i dag og jammen har det ikke blitt gulv i andre etasje og de har begynt å isolere. Da her dere fått en liten oppdatering på hvordan ståa er så langt.


Ønsker alle en riktig fin sommerkveld, vi blogges igjen om ikke alt for lenge håper jeg.