Dritt blogger

Hadde det ikke vært for at jeg opprette denne bloggen for å skrive om hunden vår Leo, som vi desverre ikke har lenger, så hadde jeg bytta til en annen blogg. Det er jo ingenting som fungerer, og når innlegget blir publisert så er det ikke i nærheten av hvordan det så ut da jeg skrev det. Bilder kommer ikke der jeg vil, skrifta blir i ulike skrifttyper og mellomrommet mellom avsnittene kan du få gratis av meg. Så jeg får se om jeg i det hele att gidder å legge ut bilder mer, og ikke blir det til at jeg kommer til å blogge så mye. I hvertfall ikke på en goood stund. Kjenner jeg er mektig lei av blogger akkurat nå.

Klem fru Angell

Lykkelig gift

Lørdag 20.08.2011 er en dag jeg aldri kommer til å glemme. Dagen begynte med litt dårlig nattesøvn pga av en liten tass som hadde våknet noen ganger i løpet av natten. HAn har nok følt litt på stresset og maset han også. Og siden jeg lå i den gamle enkeltsenga mi hos mamma så var det ikke plass til han ved siden av meg.


Først våknet han litt over tolv, da jeg skulle legge meg. Så våknet han i fire tiden og da hadde jeg fått medling av Cathinka, den ene forloveren min, hvor det sto at vannet hadde gått og at ting var i gang. Det var jo en litt trist beskjed da jeg veldig gjerne skulle delt denne store dagen med min barndomsvenninne. Men mest av alt ble jeg veldig glad på hennes vegne:)I tillegg var det jo litt av en bursdagsbryllupsgave å få da. Har tross alt prøvd i tre år på rad å få en liten en på bursdagen min. Først med Anette og Marius for to år siden, så Mgnus og Therese i fjor. I år klaffa det, men det passa bare litt dårlig:)

Klokka åtte ringte vekkerklokka og det var på tide å stå opp. Først dusj, så frokost som mamma fiksa til meg (egg og brødskive var det bruden ønsket). Så ble jeg hentet av Anette min andre forlover, som jeg måtte skaffe meg siden den første var gravid med overtidstermin den 21. august. Veldig glad for at jeg valgte å ha to forlovere, for jeg hadde ikke klart meg uten en forlover den dagen.


Så gikk turen til frisøren og Stella (frisøren) skulle sette opp håret mitt og sminke meg. 09.15 spratt Anette champisen og i det hun fyller opp glasset mitt tikker det inn en melding fra min andre forlover. Der var det et bilde av en nydelig liten gutt med masse hår. Og jeg begynte å gråte... Huff dissa hormonene;)


Så da ble det først en skål for Cathinka, så en skål for meg. Stella hadde satt av tre timer til å fikse hår og sminke, men hun var effektiv og brukte ikke mer enn 2,5 time. Etterpå dro vi hjem til mamma. Der så jeg sønnen til Cathinka, og Anette og jeg gikk bort for å gratulere han. Så fikk jeg et glass hvitvin av Mattis (broren til Cathinka). Klokka 12 gikk vi tilbake for å få på finstasen. Og jeg begynte virkelig å kjenne nervene.

Når kjolen var på og Anette hadde pyntet seg kjørte vi til kirka. Anette gikk inn på bakrommet og hentet brudebuketten min, mens jeg ventet i bilen. Mens jeg satt der ringte jeg til Cathinka og fortalte at nå var det like før og at hun måtte tenke på meg. Så kom Anette med brudebuketten. Og vi måtte "løpe" inn i kirka for ikke å bli så våte. For i det vi satte oss i bilen hos mamma begynte det å regne. Men regn i sløret bringer visst lykke heter det :)


Når jeg sto inne i forrommet til kirka sammen med pappa og Linus var jeg overraskende rolig. Jeg sa til meg selv smil, pust og slapp av. Og jeg følte jeg klarte det, noe jeg er utrolig glad for.




Da jeg gikk opp kirkegulvet og så Tim sto der med tårer i øynene ble jeg veldig rørt også. Presten holdt sin tale og vi sang en salme. Så var det tid for å si JA:)Og det klarte vi begge to, ring på fingeren fikk vi også. Og vi fikk lov til å nusse hverandre, tihi... Så satte vi oss ned og da var det tid for solo sang av min venninne Linn Westerdahl. Hun sang "Det vackraste jag vet" av Cecilia Vennersten. Da kom tårene mine og jeg tror ikke det var en øyekrok i kirken som var tørr. Linn så mot meg og måtte bare snu seg for ikke å begynne å gråte selv. Hun fortalte meg i etterkant at underleppa hennes hadde begynt å skjelve da hun så på meg. Det var så utrolig vakkert å høre på Linn fremføre den sangen. Og det at jeg kjenner henne gjør det ekstra spesielt og personlig. Linn har aalltid vært flink til å synge, men hun har vokst med årene og blitt en fantastisk dyktig sanger.
  

Etter utmarsjen var det gratulasjoner, bilder på trappa og mer nussing. Og snakk om å være heldig med været. Sola skinte og himmelen var blå når vi ko ut. Så ser vi KAi, eldste broren til Tim, komme snikende med en pose i hånda. Ikke det at det er så lett å snike seg rundt når du er nesten to meter høy. For å si det sånn så hadde Tim ris i håret resten av kvelden:)



Ferden gikk fra kirka til fotoshooten i en Pontiac 55 modell. Dette var en bil som svigerfaren til Tim sin sjef eier, og denne dagen var Tim sin sjef vår tjener siden han var sjafør:) Det var skikkelig stil over dette. Vi fikk ikke sette oss i bilen før han hadde tørket av den, bilen hadde blitt våt på grunn av regnet. Når Heine (sjaføren) var ferdig med å gnukke på bilen åpnet han bagasjen og fant frem to glass, spratt champagnen og vi gikk servert den på et fat. Og Heine hadde selvfølgelig på seg hvite hansker og dress.Når vi skulle sette oss inn i bilen åpnet Heine døra for meg, holdt brudebuketten mens Anette hjalp meg inn. Så gikk han rundt og åpnet døra for Tim. Deretter gikk turen til Nordbytjernet hvor vi skulle bli fotografert av Øystein Bach, pappan til Anette.

Siden været var blitt bedre var det noen folk på Nordbytjernet, og vi fikk litt oppmerksomhet. Vi tok først noen bilder på en stein som ligger litt uti vannet, deretter gikk vi til brygga like ved vollyballbanen og tok resten av bildene der. Samt at vi fikk Heine til å komme inn dit med bilen slik at vi kuinne knipse noen bilder med bilen også. Når vi kjørte ut fra Nordbytjernet hørte jeg en liten jente som sa: "Se en prinsesse". Lykke tenkte jeg da, akkurat det jeg følte selv også. Og det sises jo at det er av barn og fulle folk man får høre sannheten;)

Så gikk turen til Lykkebo hvor festen skulle være. Vi fikk servert chili og hvitløksmarinerte scampi til forrett, og til hovedrett var det hjort med en nydelig saus til. Og desserten var sjokoladefondant, vaniljeis og rips. Meningen var å ha kirsebær siden vi skulle ha kirsebærlikør til desserten (som for øvrig min pappa hadde laget). Men det var umulig å oppdrive kirsebær, så for å få lit farge på desserten ble det rips. Under middagen ble det holdt taler og sunget sanger. Og det ble selvfølgelig masse snørr, tårer og latter. Kjenner at jeg må svelge et par ganger ekstra bare ved tanken. Det er ikke hver dag man får så mange hyggelige tilbakemeldinger, og det å høre hvor stolt blant annet mamma er av meg og det jeg har fått til betydde veldig mye for meg, snufs...

Etter desserten så kom resten av gjestene og det var tid for kaffe, kaker og fest. Og ikke minst brudedansen, gru, gru, gru... Men før vi fikk danset så kom det opp noe på programmet som vi ikke visste om. Kai hadde ordnet med en tryllekomiker som kom å underholdt oss en liten stund noe som fikk opp stemmningen. En stoooor takk til Kai for det fantastiske morsomme innslaget.

Så var det tid for denna brudedansen da. Hver gang vi hadde øvd så bomma vi på samme sted hver gang. Stedet vi bomma på var når det ble sagt "Captured" i sangen skulle vi ha gått noen skritt og jeg skulle lene meg fremover mens Tim holdt meg i hånda. Hver gang vi øvde var vi alt for raske og måtte gå laaaangt før det magiske ordet kom. Men når vi da skulle danse den for alle sammen så gikk det ikke helt sånn. Vi begynte å danse og tok det med ro, for vi hadde jo så god tid i følge Line som lærte oss dansen. Og i det Tim skulle snu meg rundt for å gå så hører vi det magiske ordet "Captured", vi ser på hverandre og tenker at nå skulle jeg egentlig ha vært der borte. Så får vi somla oss og tenker som så at vi får bare fortsette. Men jeg skal love at neste gang det magiske ordet kom så var vi der vi skulle være;)

Etter dansen var det fest og DJ`en skrudde opp musikken, og jeg skrudde ned lyset og folk begynte å danse. Tror alle koste seg, drakk, dansa og skravla. Noen ble litt fullere enn andre, men sånn skal det være når man har fest. For det var slik vi ønsket det, litt stilfullt under middagen og fest etterpå. Vi hadde i hvertfall en fantastisk fin dag som ble akkurat slik vi hadde drømt og og mer til. En stoooor takk til mine supre forlovere for alt dere har hjulpet til med og ordnet med. Og en stooor takk til alle som ville dele denne dagen med oss. Den hadde ikke blitt det samme uten dere.

Klem fru Angell

Endelig klarer jeg...

Det har nå gått snart et halvt år siden vi måtte ta farvel med verdens beste Leo. Og først nå klarer jeg å se på bilder av han uten at jeg må svelge et par ganger ekstra for å unngå at tårene begynner å trille. Vi har snakket om å skaffe oss en ny hund. Men vi ville vente til vi hadde giftet oss og til Linus var blitt litt eldre.

Bryllupet er over og Linus begynner å bli stor,har i hvertfall blitt litt eldre. Så da får vi se da om det kansje blir en lillebror eller lillesøster på Linus snart;) 

Ellers nyter vi tilværelsen som gift. Tim snekrer på garasjen og jeg tar meg av Linus,vasker hus og klær... Hmmmm.... Dette høres jo akkurat ut som før vi giftet oss:-p He,he,hverdagen har ikke endret seg så mye selv om vi har fått en ring på fingeren og sånn lovmessig har forenklet hverdagen. Noe vi forsåvidt ikke har merket noe til enda heller;)

Jeg lover å legge ut bilder fra bryllupet. Men krangla sånn med blogger sist. Så må bare ned i kjelleren å hente motivasjon,sånn i tilfelle jeg ender opp med å krangle igjen.

Ha en fortsatt fin kveld.

Klem Fru Angell

Dagen før dagen

Dagen startet med litt dårlig nattesøvn og en liten gutt som våknet i fem tiden og var ikke så klar for å sove. Pluss en samboer som ikke fikk sove og vurderte å kjøre seg en tur og kjøpe litt frokost. Men slo det fra seg siden klokka var før hanen galer. Vi sto opp og Tim lagde frokost til meg, etterpå ble Linus levert hos mamma og vi dro på Lykkebo for å øve på dansen og fikse bordkort. Samtidig ventet jeg i spenning på hvordan det hadde gått på overtidskontrollen for den ene forloveren min.

Da vi skulle fikse bordkortene var det ingenting som gikk slik vi hadde tenkt. Det resulterte i at vi dro på Jessheim for å finne en annen løsning. Jeg måtte til frisøren for å fikse litt på håret, så den oppgaven fikk Tim og forloverne mine Cathinka (som har fortsatt går med magen, men tror at lillemann kommer i natt) og Anette. Etter at jeg hadde fikset håret gikk jeg for å ordne med skoene mine, de er så glatte og har blitt litt store. Så var det innom undertøysforretningen og kjøpe stay ups. Deretter bar turen innom blomsterbutikken for å sjekke at alt var i orden med brudebuketten.

Turen gikk tilbake til Lykkebo der mine forlovere var i full gang med å fikse bordkort. Og vi fikk øvd på brudedansen våres. Så dro jeg til mamma for å hente Linus, slik at mamma fikk tatt seg en tur på Jessheim. Jeg måtte innom naboen min for å fikse neglene. Jeg ber mamma kjøpe med en body til Linus som han kan ha under skjorta i morra da jeg ikke hadde noen reine hjemme. Hun lurer på om hun skal gå innom blomsterbutikken for å sjekke om alt er i orden med blomstene vi skal ha i kirka. For de glemte jeg å spørre om når jeg var innom.

Og det var godt hun gjorde, for jeg hadde ikke fått noen beskjed om at jeg måtte fikse vaser til de blomstene. Jeg har i hvertfall ikke fått det med meg eventuelt. Så da måtte mamma løpe senteret rundt og låne med seg vaser for å se om de passet. For i blomsterbutikken hadde de ingen. Men det var ikke så enkelt da blomstene er ganske høye. Det endte med at de fant et par vaser i blomsterbutikken, som var litt for store, men de løste det med å putte selofan i bunn. Tim dro på Kiwi for å ta ut penger til bryllupskaka og til DJèn. Men det var heller ikke så enkelt, han fikk ikke godkjent når han prøvde. Hverken hans eller mitt kort. Og penger var det der, men det kan hende vi har overskredet maks summen for bruk denne uken.

Så da dro han til Jessheim for å prøve en av minibankene. Og det gikk gudskjelov. Så det som skulle bli en avslappende slutt på dagen for å lade batteriene til i morra ble bare stress. I tillegg passa det ikke for Linus ¨å sove akkurat da, selv om han var supertrøtt. Så det ble ikke noe hvil på meg heller. Nå skal jeg ta med meg pengene til kaka og Linus. Vi skal sove hos mamma i natt. Mens Tim og hans forlovere skal sove her. Jeg håper alt er på plass nå til den store dagen. Kjenner i hvertfall at nervene er der, og det er vel et godt tegn.

Ha en fortsatt god kveld, nå skal jeg til mamma og spise god mat sammen med henne og den ene forloveren min (hun som har babyen utenfor magen).

Klem Brura

Siste natt

I natt er vår siste natt sammen som forlovet. Natt til lørdag skal jeg tilbringe hos mamma,mens Tim skal sove hjemme sammen med forloverne sine. Så neste gang vi sover sammen er vi Herr og Fru:)

God natt fra brura

Besøk av Ellen

I dag har vi hatt besøk av Ellen som er ei god venninne av min mamma. Hun skal være bartender i bryllupet våres. Når hun kom hadde hun med seg en blomst til oss, en liten innflyttningsgave og i tillegg fikk Linus en gave av henne.

Linus fikk en "sangbok" fra Fisher Price. Når han åpner boka så synger den lille larven, som holder boka, sangen som står på den siden. Og vi kan synge med siden teksten står der. Og når larven er ferdig med å synge kan man trykke på 123 knappen, og da teller den noe som er på den siden som er åpen, trykker man på ABC knappen sier den en bokstav til noe som er på siden og så kan man trykke på knappen med de geometriske formene på og da sier den en farge på noe på siden. Eks røde båter:)

Linus ble veldig fasinert av den leken. Egentlig så er jeg ikke så glad i leker som lager lyd, det blir så mye støy. Men denne leken var veldig fin. For det første er det en veldig hyggelig damestemme som synger og det er sanger man kan lære. Og for det andre så kan man velge å ha volumet på det høyeste eller laveste. Dette er nok en leke Linus vil få mye glede av:)

Min siste uke som frøken

Om fem dager går jeg opp kirkegulvet og får prinsen min. Men før den tid er det en del små detaljer som må på plass, ting man ikke tenkte over da vi begynte å planlegge bryllupet for to år siden. Men små detaljer som har en stor betydning. Som at det er noen som deler ut salmebøker i kirka og hvor vi skal ta bilder. Ikke minst hvordan bordet skal pyntes.

Denne uka blir det en del og gjøre, men føler samtidig at det meste er på plass slik at vi har tid til å slappe av litt også. Og det kjenner jeg er litt godt, kjedelig og være helt utslitt og hel stressa når helga kommer. Kanskje jeg får tid til å kjenne litt på bryllupsnervene også;)

Slik uka ser ut nå så skal jeg en liten tur til kiropraktoren i dag, noe jeg kjenner jeg gruer meg til. De to forrige gangene jeg var der for å knekke opp litt var mindre behagelig. Men vondt skal vondt fordrive. Slet med bekkenlåsning under svangerskapet og det er fortsatt ikke bra:(

Så skal vi til frisøren hvor Tim skal klippe seg og lysne litt på håret og jeg skal ta etterveksten. Det har jeg gledet meg til i hele sommer. I morgen skal jeg hente brudekjolen hos sydama og kjøre den til mamma. Og den må nå henge fritt, det vil si uten posen rundt, da den en dampa og klar til lørdag.

På onsdag kommer Ellen, ei venninne av mamma, hun skal være bartender for oss og vi skal snakke litt rundt det. På torsdag skal jeg fikse neglene mine og på fredag skal jeg hente rosene som vi skal bruke til bordkort og sette sløyfer på de og skrive navn på sløyfene. Så får de stå i vann til lørdag. Lørdagen starter tidlig, jeg skal være hos frisøren klokke ni så må nok opp i halv åtte tiden så jeg får dusja og spist før den tid.

I tillegg til dette så må alkohol, bordpynt og ymse annet fraktes bort til Lykkebo og vi må avtale tid for å møte fotografen. Det vil si faren til den ene forloveren min. Så må vi få øvd på brudedansen denne uka. Vi fikk hjelp av min gode kollega Line og hennes dansepartner til å lage en dans. Det blir sååå bra og romantisk, bare håper jeg klarer å få med meg kjolen,he,he.

Ønsker alle en fin dag.

Klem fra brura

Ps: Kryss fingre og tær for min kjære forlover som hadde termin 7. august (og kan gå til 21. august). Kanskje det hjelper på å få ut den lille prinsen hennes slik at hun får blitt med i bryllupet våres:)

Fikse brudekjolen

I morgen skal jeg til Fetsund og få fiksa litt på brudekjolen min. Selv med høye hæler er den for lang. Så den må sys opp litt. Håper jeg klarer å få med meg kjole,sko,underskjørt og smykker. Ikke at de er veldig vesentlig for lengden på kjolen. Men er ikke lett å bare se for seg hva som blir pent til kjolen og ikke.

Siden det er siste gang jeg prøver kjolen før bryllupet må jeg benytte annledningen. Og skulle ikke smykkene passe så er det enklere å se for seg hva jeg må skaffe meg.

Bryllupsdagen begynner å nærme seg med stormskritt og ting begynner å falle på plass. Merker at jeg har vært litt stressa denne uka her. Ulempen med å ha bryllupet nå er at mange har vært i ferie og ting har ikke latt seg ordne før de siste dagene. Men nå er det meste på plass. Samt at en del ting får vi ikke ordnet før neste uke.

Nå er det natta her i huset.

Klem Christine.

Tilbakeblikk...

 

Har laget en liten bilde kollasj fra Leo sine siste dager hos oss. Syntes det var en fin måte å vise at han fortsatt fins i mitt hjerte, og at jeg tenker på han, selv om jeg ikke skriver så mye om han lenger.

Etter at vi var i Strømstad i helgen og møtte på en Toller fikk jeg en ide. Men den kom litt i seneste laget, så den blir med tanken. Jeg tenkte det kunne vært artig å overrasket Tim på bryllupsdagen våres. Planen som datt ned i hodet på meg var som følger. Jeg skulle med god hjelp fra vår gode venn Wera, mamman til Vegas, fått hjelp til å finne en ny Leo hund til oss. Når alt var i boks og valpen var vår, skulle Wera og jeg dra dit med kamera og filme. Så skulle jeg ha vist det på et lerret på bryllupsdagen. Sagt noe som "Hei kjærsten min. Her er min bryllupsgave til deg/oss, fra meg". Så skulle vi filmet videre og endt opp med å filme at jeg holder valpen i armene og sagt: "Her er vårt nye familiemedlem"...

Til neste år kanskje.....

En dag...

I går dro vi til Strømstad, Tim har sykla grenserittet i dag. På hotellet vi lå på var det en familie som hadde med seg hunden sin, en Leo hund (Nova Scotia Duck Tolling Retriever).

Vi fikk lov å hilse på hunden deres. Den var så skjønn, og jeg fikk bare enda mer lyst på en ny toller. En dag blir det nok det. Noen tanker mens jeg venter på at Tim og brødra og nevøene hans skal komme ned fra festningen i Halden.

Prøvde å kjøre opp,men der var det kø. Så da gadd jeg ikke. Nå står jeg,svigerinnene mine og niesa mi på stasjon og venter på gutta.

Klem Christine

Garasjen tar form.

Etter å ha måttet gjøre grunnarbeidet på garasjen både to og tre ganger ser det ut til at ting løsner. Forrige fredag fikk vi god hjelp av Marius som er snekker,samt to av brødra til Tim,pappa og Magnus. På 2,5 time hadde de fått opp takstolene. Og etter en 4-5 timer så var platene på veggene også på plass.

Denne uka har vi fått på plass taket,mangler bare takstein. Så nå begynner det å ta form. Mangler som sagt å få taksteinene opp og utover. Så er det å få på plass dører og vinduer, panel på veggene,garasjeporten og annet småplukk som takrenner. Ser ut som vi får garasje til vinteren:)

Klem Christine

Mitt utdrikkningslag

Lørdag formiddag hadde jeg planer om å luke litt og så skulle jeg og Heidi til Anette og grille siden vi ble gressenker den dagen. Tim skulle nemlig drikkes ut den dagen.

Tim ble hentet klokken tre om natten. Og Linus og jeg sto opp klokken 10 og gjorde oss i stand. Så gikk vi ned å spiste frokost. Etter frokost fikk Linus sitte i vippestolen å sprelle litt mens jeg rydda opp etter frokosten. Så hører jeg det smeller i en bildør og når jeg kikker ut ser jeg bilen til Anette,den ene forloveren min.

Det første jeg tenkte var jo hva hun gjorde hos meg. Hun skulle vaske klær etter at de hadde vært på ferie. Så ser jeg mamman min og Cathinka,min andre forlover. Og da gikk det opp et lys for meg. Jeg skulle visst drikkes ut jeg også.

Jeg ble kjørt til Anette og der ventet det flere. Så spiste vi lunsj og drakk champagne. Etter lunsj kom det masse gaver på bordet. Da hadde alle pakket inn en ting som de forbant med meg. Min oppgave var å gjette hvem det var fra også måtte jeg fortelle historien bak.

Klarte jeg ikke det måtte jeg drikke. Jeg syntes selv jeg var ganske flink. Tror jeg hadde tre fire feil av ti mulige. Ikke lett å vite hva folk har for slags minner av deg eller sammen med deg. De kan jo huske en episode du ikke husker eller kanskje har fortrengt,he,he.

Etter gavedrysset så fikk jeg beskjed om å ta på de klærne jeg hadde fått beskjed om å pakke med meg. Deretter bar turen visstnok til Oslo. Mer enn det fikk jeg ikke vite. Tanken som slo meg var at vi skulle på paintball og jeg håpet ikke det var det, for jeg har hørt at det er veldig vondt. Men jeg måtte jo bare ta det som det kom.

Vi endte til slutt opp på Oslo gladiators. Når vi kom frem satt det en gjeng med gutter som også hadde utdrikkningslag. Jeg måtte ta bilde med brudgommen så de kunne sende til hans kommende kone for å meddele at han hadde funnet en ny brud. Jeg hadde jo fortsatt på meg brudesløret jeg fikk når jeg kom til Anette.

Inne på Oslo gladiators skulle vi gjennomføre fem øvelser. To var forhåndsbestemte og jeg fikk velge de tre andre. Først skulle vi kaste basketball. En fra hvert lag fikk på seg en vest som var bundet fast med et rep til motstanderens vest. Så var det om å gjøre å komme først til ti. Vi var fem på hvert lag,og jeg fikk "tilfeldigvis" de to gravide på mitt lag. Så alle øvelser de ikke kunne gjøre,måtte jeg gjøre for dem. Så det ble to runder med basket på meg. Så var det zumobryting. Da fikk vi på oss noen drakter så vi så ut som zumobrytere. Siden ingen av de gravide kunne gjennomføre denne øvelsen, var jeg så heldig å få gå bare tre av fem runder.

Etter zumobrytinga skulle vi melke kuer,da hadde de snudd en hoppeball og spenene på kua var håndtaket til hoppeballen. Det var ikke min sterkeste side,så budeie skal jeg ikke bli:)

Så var det en liten pause før vi gikk løs på de to siste øvelsene. Først var det hinderløype før vi skulle ri omkamp på gummihester. Hinderløypa var ganske morsom,men slitsom. Glad jeg slapp unna med en omgang der. Det samme gjaldt hesteridning det var ikke bare å hoppe av gårde,man måtte finne en teknikk og rytme på hvordan man skulle komme seg fremover.

Når vi var ferdig på Oslo gladiators var det en sliten gjeng som dro hjem til Anette igjen. Når vi kom tilbake var det tid for mat. Alle hadde tatt med seg en rett hver og vi fikk servert tapas. Mat var det nok av for når alle hadde forsynt seg så det ikke ut som maten var rørt.

Etter at vi hadde spist var det tid for quiz. Anette hadde med hjelp fått filmet Tim og stilt han spørsmål. Så spilte hun av spørsmålene og jeg måtte gjette hva Tim hadde svart. Følte det gikk ganske greit, noen feil ble det og da var det jo bare å drikke da:)

Tusen takk til alle dere som bidro til å gjøre denne dagen så bra. Dere har gitt meg et minne for livet. Og en ekstra stor takk til mine to forlovere,Anette og Cathinka for all den insatsen dere har lagt ned for å gjøre denne dagen til min dag:) Dere gjorde så jeg fikk en perfekt dag.

Stoooor klem fra brura:)

6 måneder og inntar krabbestilling

For 6 måneder og to timer siden så Linus dagens lys og vi hadde blitt foreldre til verdens skjønneste baby (slik alle foreldre tenker om barna sine).

Og jammen meg må man ha øyne og ører med seg for det skjer nye ting hele tiden. Senest i dag på seks månedersdagen sin sto Linus på alle fire i noen sekunder. Han lå på magen matta si som han pleier og lå å støttet seg på albuene sine. Plutselig trakk han beina under seg,og der sto han i noen sekunder. Tim og jeg satt i sofan og jeg nesten skriker ut av begeistring så du det. Men Tim fikk det ikke med seg:(

Men regner med at det kommer flere anledninger fremover. Samtidig har han blitt en kløpper på å skyve seg bakover. I stad så var han på vei inn på kjøkkenet. Snart så kan jeg vel ikke gå i fra ham i fem minutter,for da har han forsvunnet et eller annet sted,he,he:)

Det er kjempemoro å se hvordan han utvikler seg og litt vemodig. For jeg føler han blir mindre og mindre baby for hver dag som går. Men har mest glede av det:)

Ha en fortsatt fin kveld alle sammen.

Klem Christine

For 6 måneder siden...

Omtrent på disse tider for seks måneder siden la jeg meg til å sove vel vitende om at ting kunne skje når som helst siden vannet hadde gått tidlig på morgenen.

Jeg våknet ved ett tiden av en smerte i magen jeg skjønte at måtte være mer enn kynnere. Siden jeg ikke hadde hatt noe vondt eller tegn til rier tidligere valgte jeg å følge med på styrke og hvor ofte de kom. De varierte i styrke men kom hvert femte minutt. Etter å ha ligget slik en time valgte jeg å vekke Tim. Jeg ringte Ahus og de sa at om jeg var hjertelig velkommen med en gang om jeg ønsket det. Men damen i telefonen opplyste også om at hvis jeg ville vente og være hjemme litt lenger så måtte jeg gjerne gjøre det.

Vi valgte å dra inn til Ahus. På vei innover tenkte jeg at vi blir sikkert sendt hjem igjen da det er for tidlig. Men det ble vi heldigvis ikke. Og da var det bare et tidsspørsmål igjen om når vi ville bli foreldre.

Timene gikk og Tim var en enorm støtte under hele fødselen. Jeg kunne ikke vært foruten eller hatt med meg noen bedre på det. Vi kom inn på ahus klokka tre om natta og seksten timer senere var vi stolte foreldre til verdens peneste lille gutt, og noe mer perfekt skal man lete lenge etter i våre øyne:)

Elsker deg høyere enn himmelen gutten min.

Stooor klem fra mamman din:)

Redd for å dø

Savner deg

Fikk en melding på facebook av tremeningen min. Og ei venninne av henne måtte nylig avlive hunden sin og da falt tankene til tremeningen min over på oss og Leo. Og det gjør jo selvfølgelig tankene mine også når jeg leser det. Så såvidt et bilde av Leo som Tim hadde sendt på mail til meg, og jeg må innrømme at jeg lukket den mailen ganske fort. Kjenner at jeg ikke klarer og takler å se bilder av han enda. Da kommer alle de gode minnene og jeg må kjempe for å holde tårene tilbake.

På denne tiden for to år siden løp vi rundt og passet på at Leo ikke spiste blomster. Han elsket nemlig blomster, jeg kalte han bare for oksen Ferdinan :) Den lille myke hårballen våres som løp rundt på plenen, rulla seg og koste med oss. Hver gang vi fikk besøk av folk så kommenterte de hvor myk han var i pelsen. Roger og Morten var to av de som kommenterte det hele tiden. "Han er så myk han" sa de når de klappet han :) Men han var litt for myk andre steder også desverre, og da tenker jeg på til sinns.

Det første året vi hadde Leo fikk han en utrolig fin julegave av pappa. Et vinglass der det var malt et bilde av Leo og bak sto det "Leo Min beste venn" Dette glasset har fått hedersplass i bokhylla våres. En utrolig fin gave som vible veldig glade for å få. Og et godt minne å ha nå i etterkant.

Klem Christine

Jippi,benkeskapene er på plass

Mark i rompa og klør i fingra

Klokken sju i går kveld, etter at min kjære har mast i et par uker, dro vi til IKEA og kjøpte skap til å ha inne på vaskerommet. Innen vi var ferdig på IKEA,og Tim måtte kjøre til Ulven for å hente skaper og benkeplate. Og tilbake til IKEA på Furuseth for å ta med dørhengsler og bein, for det var det ingen som sa vi måtte plukke selv, før vi kom til Ulven. Så var klokka halv ti.

Så måtte vi ha litt mat og legge lillemann. Så da ble jo klokka natta før vi fikk begynt. Vi la oss klokka tre i natt og da var vi fortsatt ikke ferdig. Måtte sage til benkeplata og det gjør man ikke klokka tre om natta:)

Så nå holder vi fortsatt på med å fikse og ordne og det ser ikke ut hjemme her akkurat nå. For vi hadde to kommoder inne på vaskerommet der de nye skapene står og de står nå midt i stua. Men det er for en kortere periode så det går bra. Selv om jeg hater og ha det rotete rundt meg.

Slik ser det ut så langt. Innerst ved varmtvannstanken skal vi ha tre skuffer. Men de får vi ikke før på mandag:) I tillegg mangler vi dørhåndtak. Blir bra når vi blir ferdig.

Vår lille prins er ikke så liten lenger

I går var vi på 5 måneders kontroll med den lille prinsen vår. Han ble veid og de målte lengden og hodeomkretsen hans. Og det er ingen tvil om at han begynner å bli stor. I tillegg fikk han vaksine og det resulterte i litt feber i natt og en litt medtatt gutt i dag.

Vi fikk beskjed fra helsesøster om at han ligger midt på skalaen vektmessig og utviklingen hans går som normalt. Ingenting er vel bedre enn å få høre at alt er i skjønneste orden med gutten våres.

Det er bare så synd at dagene flyr så fort. Noen ganger skulle man ønske man kunne stoppe tiden litt,bare litt, for med en liten krabat i hus skjer det så utrolig mye og det er så fort gjort å glemme. Selv om man har bilder og filmer å se tilbake på så tenker man, har han vært så liten?!!! Det kan jeg ikke huske.

Klem Christine

Oreo kake til gutta

Learning the hard way

Min kjære samboer har aldri vært veldig handy av seg. Men alle kan lære bare man har interessen for det som skal læres. Og noe. Lærer dem harde veien,slik som Tim gjør. Først begynte vi med ramma til selve såla på garasjen,den sementen skal oppi. Først ble ramma lagd,så ble den rivd for så å bli lagd på nytt med litt hjelp fra noen som kunne dette. Eller i hvertfall på den måten som vi gjorde det på. For det er i håndtverkyrke som i alle andre yrker at det finnes hundre forskjellige måter å gjøre ting på. Og man kan jo bli rådvill av alle de gode "rådene" man får.

Så kom betong bilen og det var en strålende dag,sola stekte og det blåste litt. Dette er to faktorer som gjør at betongen tørker fortere enn det som er bra,noe som kan resultere i sprekker i såla. Dette skjedde selvfølgelig hos oss. For han som leverte betongen sa at om det blåste mye så måtte vi vanne før det hadde gått så og så lang tid. Han sa ingenting om at det også gjaldt solsteik. Så etter en times tid begynte det å sprekke. Vi ringte de som hadde levert betongen og fikk beskjed om å vanne. Heldigvis har ikke de sprekkene noen betydning bortsett fra estetisk sett.

Så var det ringmuren som skulle på plass. Ikke vet vi hva som skjedde,noe kan skyldes at det regnet ganske bra rett etter at vi var ferdig med å støpe den. Men i hvertfall så endte det vel opp med at vi måtte rive den to eller tre ganger før det ble bra. Den var opp til 3 cm skjev fra høyeste til laveste punkt:(

Så endelig var ringmuren i vater og alt var klart for å sette opp reisverket. Vi fikk god hjelp av en nabo og pappa. Da reisverket var så å si ferdig og satt opp var gutta så fornøyd. Helt til de så litt nærmere etter. Ettersom jeg har skjønt er 60 cm et gyldent tall i snekkerverden. Så fra stender til stender skal det være 60 cm. Det vil si fra midt på den ene stenderen til midt på den neste. Ikke vet jeg hvor hodet til gutta var hen,men slik saken er nå skal to av de tre ferdig veggene rives i morgen og settes opp på nytt. Garasjen blir vel ferdig en dag. Selv om vi innimellom må rive ned å bygge opp igjen. Rom ble ikke bygd på en dag tross alt:)

Og jeg kan virkelig skrive under på uttrykket:

Learning the hard way.

Klem Christine

Barselvisitt

I dag har Linus og jeg vært hos familien Bach Brenders og hilst på deres nye familiemedlem,lille søte Anine. Hun gjorde ikke mye vesen ut av seg,stort sett sov hun og innimellom kom det et lite kny fra henne.

Før jeg ble gravid selv og så andre som var i lykklige omstendigheter var det ingenting som var mer naturlig enn at det lå et lite barn inni magen deres. Men det synet endret seg når jeg selv ble gravid. Det at det kan bo et lite menneske som spiser og vokser inni magen til oss kvinner er uforståelig.

Og som tiden flyr,for bare fem og en halv måned siden satt jeg der med Linus i armene mine. Og nå snur han seg fra rygg til mage,mage til rygg. Skravler og flørter og trekker beina sine oppunder seg,klar til å krabbe. Hvor ble den tida av,tida der han bare lå der,sov,spiste og fikk rein bleie.

Det å gå gravid og føde er et mirakel jeg tror de fleste som har blitt eller skal bli foreldre er enig med meg i. Nyt hvert øyeblikk,for tida går så alt for fort.

Klem Christine

Dette er en test

Yey det funka:) Mangler bare overskrift da,men tipper at om jeg fyller inn emne feltet på mailen så kommer det en overskrift også. Så det tester jeg nå:)

Klem Christine

Har lenge tenkt tanken om at det hadde vært så mye enklere å blogge om jeg kunne publisert innlegg via telefonen min. Vet at man kan sende inn innlegg via MMS men det har ikke vært interessant for min del.

Så fikk jeg et tips når jeg logget meg inn på bloggen i dag om at jeg kunne skru på noen innstillinger og da sende inn innlegg via min mail. Genialt tenkte jeg,det gjør jo saken mye enklere og gjør det lettere å publisere innlegg.

Så det er det jeg tester ut nå da. Så er i grunn kjempe spent på om det fungerer. Og gjør det det så lover jeg å være litt mer ivrig på å blogge:)

Klem Christine

Prinsesse for en dag

Som jeg har nevnt tidligere så vil jeg opprettholde denne bloggen selv om vår kjære Leo ikke er blant oss lenger. Og siden vi da ikke har noen hund så vil denne bloggen handle mer om meg og mitt liv, i hvertfall frem til vi får en ny hund. Så får vi se da hvordan det blir.

Mye skjer i livet mitt om dagen med nytt hus, en liten sønn på 5 mnd som krever sitt og ikke minst et bryllup som står for tur om ikke alt for lenge. Alle planene er snart i boks i forhold til bryllupet. Det som mangler er å skaffe en DJ, lage bordkort, skaffe bryllupskake og få sydd opp kjolen. Håret mitt er det Stella som jobber på Hairport som skal fikse, det blir så bra.

Tema for vårt bryllup er hjerter og fargen er mørke rød. Jeg ville egentlig ha orange blomster, siden det er et sommerbryllup tenkte je de ville være fint med litt friske farger, i tillegg er vi jo veldig glad i farger begge to. Men der satt min kjære ned foten og sa vi skal ha roser og de skal være røde, mørke røde. Og slik ble det, er ikke alltid man kan få det som man vil. Til syvende og sist er jeg bare glad for at han har noen meninger angående bryllupet i det hele tatt. Godt å ha noen å ta avgjørelsene sammen med.

Kjolen er også i boks, med tilhørende tilbehør, den trenger bare å sys opp litt. Men time er bestilt hos ei som syr i Fetsund. Så det blir nok veldig bra. Den store dagen er 20. august og vielsen skal være i Hovin kirke klokken 13. Det er min pappa som skal følge meg opp kirkegulvet, og Linus skal være brudesven og sitte på armen til bestefar opp kirkegulvet. Vi skal også ha solosang i kirken, det er det min venninne Linn som skal sørge for. Syntes det er veldig koselig med solosang i kirken, og ekstra spesielt blir det når den som synger kjenner bruden/brudgommen. Derfor er jeg veldig glad for at jeg har ei venninne som er så flink til å synge og som kjenner meg, det blir så mye mer personlig.

Festen blir på Lykkebo og det kommer bortimot 60 gjester. Vi har jo, som de fleste brudepar, noen ønsker. Vi ønsker oss i hovedsak penger slik at vi kan bli ferdig med garasjen våres før vinteren. I tillegg har vi lagt ut lister på Tilbords og da kan man gå inn på http://www.mittgavetips.no/. Skriv inn mitt navn (Christine Korlsund) og passordet er Lykkebo. Vi har også lagt ut lister på Christiania Glassmagasin gå inn på http://www.bryllupslisten.no/ og klikk på gjester til venstre i menyen. Passordet er Oslo (mellomrom) 2. Husk stor forbokstav i begge passordene.

Vi gleder oss veldig til den store dagen og til å kunne dele den med familie og gode venner.

Kameraten & venninna på besøk

I dag har vi hatt besøk av Rolf og Lisbeth, de kom med en kjempefin orkide til oss. Det var veldig koselig å hilse på de igjen da det er en stund siden sist. I tilleg hadde de med seg Oscar og Maja som er kameraten og venninna til Leo. Maja og Leo fikk desverre ikke muligheten til å bli så godt kjent. Men Oscar og Leo var skikkelig kompiser. Vi kunne ikke si navnet til Oscar for da begynte Leo å løpe frem og tilbake og pipe. Det samme gjelder for Rolf og Lisbeth, sier de navnet til Leo blir han helt fra seg og går å piper.

Når de kom i dag så hadde de som sagt med seg hundene. Når Oscar kom ut av bilen ville han liksom ikke roe seg, han sto å peip. Vi skjønte ikke hvorfor, men så slo det oss at han kanskje så etter Leo. Det stakk godt i hjertet mitt da og savnet etter Leo kom snikende igjen. Sitter med en klump i magen og tårene triller når jeg skriver dette, savner han så utrolig mye. Og savnet forsterkes når man opplever slike ting. Selv om jeg vet at han har det godt nå så gjør det fryktelig vondt.

Savner deg Leo Nuffe Nuffen vår:)

Menneskets beste venn.

Som nevnt tidligere så har vi fått en liten sønn, og når han skal ha mat setter vi oss godt tilrette i sofan. Og da hender det ikke en sjelden gang at tankene mine flyr og ofte tenker jeg på Leo. Vi har jo masse bilder av han, på telefonene min, på veggen, på datamaskinen. Og ikke minst har vi fortsatt ting etter Leo. Som de griseørene han fikk i bursdagsgave av mormor (min mamma). De hadde vi lagt i frysern og for et par dager siden lette Tim etter noe mat og tok de da ut av fryseren. Når jeg skulle finne frem noe middagsmat i går så oppdaget jeg at de fortsatt lå fremme.


Det er sånne små ting som hele tiden minner deg om.... Som når jeg var i bursdag hos Morten på lørdag. De har jo også hund, slik de fleste av våre venner har. Hunden deres Kira og Leo kom godt overens. De lekte såååå fint sammen, kom ikke en lyd fra de. Merket nesten ikke at vi hadde to hunder som drev å lekte inne. Og da igjen kommer minnene og tankene, tankene om at Leo ikke er blant oss mer. Kira får aldri mer leke med han. Hun har mistet en av sine lekekamerater, godt hun ikke aner noe og forstår noe av det.


Og i går når pappa kom på besøk så satt jeg i sofan og ga Linus mat. Så kommer pappa og bøyer seg over oss og sier: "Hei Leo". Det er ikke så mye som skal til før tankene faller på Leo. Og vi savner forferdelig det å ha en firbent en i hus. Så vi skal ikke se bort i fra at det kommer en ny hund en dag. Det er som skiltet som henger under noen bilder av Leo sier:

Ingen over og ingen ved siden av!

Jeg er ikke så flink til å skrive på bloggen som jeg skulle ønske. Men tiden strekker ikke til desverre, og da blir ikke bloggen prioritert. Men som jeg har sagt før,så håper jeg at dette en dag kan endre seg.

Det har skjedd mye siden sist jeg blogget, og det er ikke gode nyheter jeg kommer med. Som jeg har nevnt tidligere har vi hatt litt problemer med Leo. Han hadde blant annet matintoleranse og led av en form for seperasjonsangst. Grunnen til at jeg skriver i fortid er fordi den 02.04.2011 fikk vår kjære søte, snille, gode og herlige Leo dra på sin siste reise.

Dette er en tanke vi vurderte for et par måned siden, men ble frarådet det av vår gode venn Wera og eier av bestekompisen til Leo (Vegas). Vi fikk litt hjelp av henne og hun kunne ikke si at hun så de problemene vi snakket om. Dette mest sannsynlig fordi hun har Vegas som var en støtte for Leo og en han kunne se opp til og lære av.

Så vi bestemte oss for å prøve å tilvenne han til å være alene enda en gang. I tre uker hadde jeg med meg Leo over alt, og kunne han ikke bli med måtte vi skaffe barnepike. Dette fordi han hadde gått løs på utgangsdøra våres to ganger på en uke, i tillegg til at han ikke slappet av når han var alene. Vi hadde sikle merker over hele gulvet.

Vi maktet desverre ikke å håndtere dette problemet med en liten en i hus. Wera kom med en løsning vi håpet skulle fungere, for vi hadde to alternativer det ene var å la han slippe og det andre å gi han bort. Men det er ikke bare bare å gi bort en hund med slike problemer og ikke ville vi gi han bort til hvem som helst. Vi ville jo sikre oss at han fikk den samme behandlingen og omsorgen vi hadde gitt han.

Wera har en nevø som ønsket seg hund men orket ikke helt tanken på valp akkurat nå og all jobben det innebærer. Derfor foreslo Wera at han kunne få Leo. Dette syntes vi var en god løsning, da vi stoler 100% på at hun kun ville gjøre det beste for Leo, og at hun ikke ville gi han til noen uten erfaring med hund. Hun var jo så utrolig glad i han hun også. I tillegg kunne Leo og Vegas fortsatt treffes. Leo flyttet da til Nittedal og ble boende hos en liten familie med to katter. Og den nye eieren hans kunne ha med seg Leo på jobb, slik at Leo slapp å være alene. Så ville han gradvis venne han til å være alene. Leo ble boende der i halvannen uke.

Fredag 1. april fikk vi verdens dårligste nyhet og det var desverre ingen aprilspøk. Leo sin nye eier ringte Tim og sa at dette fungerer ikke. Da hadde han gått løs på døra på kontoret hans. Da hadde han vært ute i toppen 20 minutter, i tillegg slo han seg ikke til ro. Da var det bare et alternativ desverre og det var å la Leo slippe og lide. Leo gikk nemlig løs på døra så blodet sprutet fra både poter og tenner, og det brydde han seg ikke noe om.

Dette var en tung avgjørelse å ta da han var verdens snilleste hund foruten at han ikke likte å være alene. Han gikk overens med alle hunder, var stille og rolig og gikk kjempefint sammen med barn. En drømme hund med tanke på at vi fikk en liten en i januar. Vi så for oss at Leo og Linus kunne bli kompiser, litt sånn Pompel og Pilt egentlig. Men slik endte det desverre ikke.

Jeg vil fortsette og blogge på denne bloggen til heder og ære for Leo. Men innholdet vil nok endre seg noe. Men Leo vil alltid være i tankene mine og i hjertet mitt.

Tollerlabbens Limited Edition - Leo
Hvil i fred, du var høyt elsket og er dypt savnet.

Leo og Linus koser seg i senga.

                                              Kos å ligge på ryggen.        

Sofagrisen vår.

                 Leo og kompisen Vegas.

                      Leo,Linus og Tim.

Nytt år nye muligheter!

Da var enda et år gått og et nytt har akkurat begynt. Dette blir et spennende år for våres del. Vi har flyttet inn i det nye hjemmet våres, og har fått det meste på plass. Leo skal bli storebror en gang i februar og i august blir det bryllup.

Jeg har tidligere skrevet om at vi har hatt litt problemer med Leo som ikke ville sove alene. Han ville helst sove på soverommet sammen med mamma og pappa. Da vi flyttet i november var vi veldig spente på hvordan det ville gå med han i nytt hus. Men det er vel det beste som har skjedd oss på en god stund. I utgangspunktet skulle han ikke få være i andre etasjen i det hele tatt. Men siden vi ikke har noen grind i trappa så tenkte vi at han kommer sikkert til å tusle opp i løpet av natta. Så da er det bedre at han får lov å komme opp.

Han lærte ganske fort at for å få komme opp i andre etasje må mamma eller pappa si "vær så god". Og dette gjør vi da når vi skal legge oss. Vi går stort sett opp først så sier vi den "magiske" setningen. Som sagt var vi veldig spente på hvordan han ville takle det å få et nytt hjem. Vi la et teppe i gangen oppe som Leo kunne ligge på. Så den første natta ba vi han legge seg på teppe, sa natta og gikk og la oss. Og han sov hele natta, ikke en lyd kom det fra han. Nå skal det sies at det kan hende han var litt sliten ettersom han hadde vært hos kameraten sin Vegas den ettermiddagen vi flyttet. Men samtidig har det gått veldig greit siden.

Det eneste var natt til 1. januar da pep han litt og trasket en del. Tim gikk ut med han først en tur for å se om han bæsja, noe han ikke gjorde. Klokka 04.00 gikk Tim en tur til med han da han ikke ga seg. Og da ble det stille etterpå, da fikk han gjort sitt fornødne. Jeg er sikker på at vi har verdens tregeste bikkje til å bæsje. Han kan tråkke rundt og rundt og rundt. Og skal helst gjøre fra seg oppå en snøklump. Nå hender det også at vi finner han på plassen sin under trappa om morran. Da har han funnet det for godt og lagt seg nede i stede.

Ellers ønsker jeg alle et riktig godt nytt år, så er det lov å håpe at jeg i år skal bli flinkere til å skrive på bloggen.

Christine.