6 måneder og inntar krabbestilling

For 6 måneder og to timer siden så Linus dagens lys og vi hadde blitt foreldre til verdens skjønneste baby (slik alle foreldre tenker om barna sine).

Og jammen meg må man ha øyne og ører med seg for det skjer nye ting hele tiden. Senest i dag på seks månedersdagen sin sto Linus på alle fire i noen sekunder. Han lå på magen matta si som han pleier og lå å støttet seg på albuene sine. Plutselig trakk han beina under seg,og der sto han i noen sekunder. Tim og jeg satt i sofan og jeg nesten skriker ut av begeistring så du det. Men Tim fikk det ikke med seg:(

Men regner med at det kommer flere anledninger fremover. Samtidig har han blitt en kløpper på å skyve seg bakover. I stad så var han på vei inn på kjøkkenet. Snart så kan jeg vel ikke gå i fra ham i fem minutter,for da har han forsvunnet et eller annet sted,he,he:)

Det er kjempemoro å se hvordan han utvikler seg og litt vemodig. For jeg føler han blir mindre og mindre baby for hver dag som går. Men har mest glede av det:)

Ha en fortsatt fin kveld alle sammen.

Klem Christine

For 6 måneder siden...

Omtrent på disse tider for seks måneder siden la jeg meg til å sove vel vitende om at ting kunne skje når som helst siden vannet hadde gått tidlig på morgenen.

Jeg våknet ved ett tiden av en smerte i magen jeg skjønte at måtte være mer enn kynnere. Siden jeg ikke hadde hatt noe vondt eller tegn til rier tidligere valgte jeg å følge med på styrke og hvor ofte de kom. De varierte i styrke men kom hvert femte minutt. Etter å ha ligget slik en time valgte jeg å vekke Tim. Jeg ringte Ahus og de sa at om jeg var hjertelig velkommen med en gang om jeg ønsket det. Men damen i telefonen opplyste også om at hvis jeg ville vente og være hjemme litt lenger så måtte jeg gjerne gjøre det.

Vi valgte å dra inn til Ahus. På vei innover tenkte jeg at vi blir sikkert sendt hjem igjen da det er for tidlig. Men det ble vi heldigvis ikke. Og da var det bare et tidsspørsmål igjen om når vi ville bli foreldre.

Timene gikk og Tim var en enorm støtte under hele fødselen. Jeg kunne ikke vært foruten eller hatt med meg noen bedre på det. Vi kom inn på ahus klokka tre om natta og seksten timer senere var vi stolte foreldre til verdens peneste lille gutt, og noe mer perfekt skal man lete lenge etter i våre øyne:)

Elsker deg høyere enn himmelen gutten min.

Stooor klem fra mamman din:)

Redd for å dø

Savner deg

Fikk en melding på facebook av tremeningen min. Og ei venninne av henne måtte nylig avlive hunden sin og da falt tankene til tremeningen min over på oss og Leo. Og det gjør jo selvfølgelig tankene mine også når jeg leser det. Så såvidt et bilde av Leo som Tim hadde sendt på mail til meg, og jeg må innrømme at jeg lukket den mailen ganske fort. Kjenner at jeg ikke klarer og takler å se bilder av han enda. Da kommer alle de gode minnene og jeg må kjempe for å holde tårene tilbake.

På denne tiden for to år siden løp vi rundt og passet på at Leo ikke spiste blomster. Han elsket nemlig blomster, jeg kalte han bare for oksen Ferdinan :) Den lille myke hårballen våres som løp rundt på plenen, rulla seg og koste med oss. Hver gang vi fikk besøk av folk så kommenterte de hvor myk han var i pelsen. Roger og Morten var to av de som kommenterte det hele tiden. "Han er så myk han" sa de når de klappet han :) Men han var litt for myk andre steder også desverre, og da tenker jeg på til sinns.

Det første året vi hadde Leo fikk han en utrolig fin julegave av pappa. Et vinglass der det var malt et bilde av Leo og bak sto det "Leo Min beste venn" Dette glasset har fått hedersplass i bokhylla våres. En utrolig fin gave som vible veldig glade for å få. Og et godt minne å ha nå i etterkant.

Klem Christine

Jippi,benkeskapene er på plass

Mark i rompa og klør i fingra

Klokken sju i går kveld, etter at min kjære har mast i et par uker, dro vi til IKEA og kjøpte skap til å ha inne på vaskerommet. Innen vi var ferdig på IKEA,og Tim måtte kjøre til Ulven for å hente skaper og benkeplate. Og tilbake til IKEA på Furuseth for å ta med dørhengsler og bein, for det var det ingen som sa vi måtte plukke selv, før vi kom til Ulven. Så var klokka halv ti.

Så måtte vi ha litt mat og legge lillemann. Så da ble jo klokka natta før vi fikk begynt. Vi la oss klokka tre i natt og da var vi fortsatt ikke ferdig. Måtte sage til benkeplata og det gjør man ikke klokka tre om natta:)

Så nå holder vi fortsatt på med å fikse og ordne og det ser ikke ut hjemme her akkurat nå. For vi hadde to kommoder inne på vaskerommet der de nye skapene står og de står nå midt i stua. Men det er for en kortere periode så det går bra. Selv om jeg hater og ha det rotete rundt meg.

Slik ser det ut så langt. Innerst ved varmtvannstanken skal vi ha tre skuffer. Men de får vi ikke før på mandag:) I tillegg mangler vi dørhåndtak. Blir bra når vi blir ferdig.

Vår lille prins er ikke så liten lenger

I går var vi på 5 måneders kontroll med den lille prinsen vår. Han ble veid og de målte lengden og hodeomkretsen hans. Og det er ingen tvil om at han begynner å bli stor. I tillegg fikk han vaksine og det resulterte i litt feber i natt og en litt medtatt gutt i dag.

Vi fikk beskjed fra helsesøster om at han ligger midt på skalaen vektmessig og utviklingen hans går som normalt. Ingenting er vel bedre enn å få høre at alt er i skjønneste orden med gutten våres.

Det er bare så synd at dagene flyr så fort. Noen ganger skulle man ønske man kunne stoppe tiden litt,bare litt, for med en liten krabat i hus skjer det så utrolig mye og det er så fort gjort å glemme. Selv om man har bilder og filmer å se tilbake på så tenker man, har han vært så liten?!!! Det kan jeg ikke huske.

Klem Christine

Oreo kake til gutta

Learning the hard way

Min kjære samboer har aldri vært veldig handy av seg. Men alle kan lære bare man har interessen for det som skal læres. Og noe. Lærer dem harde veien,slik som Tim gjør. Først begynte vi med ramma til selve såla på garasjen,den sementen skal oppi. Først ble ramma lagd,så ble den rivd for så å bli lagd på nytt med litt hjelp fra noen som kunne dette. Eller i hvertfall på den måten som vi gjorde det på. For det er i håndtverkyrke som i alle andre yrker at det finnes hundre forskjellige måter å gjøre ting på. Og man kan jo bli rådvill av alle de gode "rådene" man får.

Så kom betong bilen og det var en strålende dag,sola stekte og det blåste litt. Dette er to faktorer som gjør at betongen tørker fortere enn det som er bra,noe som kan resultere i sprekker i såla. Dette skjedde selvfølgelig hos oss. For han som leverte betongen sa at om det blåste mye så måtte vi vanne før det hadde gått så og så lang tid. Han sa ingenting om at det også gjaldt solsteik. Så etter en times tid begynte det å sprekke. Vi ringte de som hadde levert betongen og fikk beskjed om å vanne. Heldigvis har ikke de sprekkene noen betydning bortsett fra estetisk sett.

Så var det ringmuren som skulle på plass. Ikke vet vi hva som skjedde,noe kan skyldes at det regnet ganske bra rett etter at vi var ferdig med å støpe den. Men i hvertfall så endte det vel opp med at vi måtte rive den to eller tre ganger før det ble bra. Den var opp til 3 cm skjev fra høyeste til laveste punkt:(

Så endelig var ringmuren i vater og alt var klart for å sette opp reisverket. Vi fikk god hjelp av en nabo og pappa. Da reisverket var så å si ferdig og satt opp var gutta så fornøyd. Helt til de så litt nærmere etter. Ettersom jeg har skjønt er 60 cm et gyldent tall i snekkerverden. Så fra stender til stender skal det være 60 cm. Det vil si fra midt på den ene stenderen til midt på den neste. Ikke vet jeg hvor hodet til gutta var hen,men slik saken er nå skal to av de tre ferdig veggene rives i morgen og settes opp på nytt. Garasjen blir vel ferdig en dag. Selv om vi innimellom må rive ned å bygge opp igjen. Rom ble ikke bygd på en dag tross alt:)

Og jeg kan virkelig skrive under på uttrykket:

Learning the hard way.

Klem Christine

Barselvisitt

I dag har Linus og jeg vært hos familien Bach Brenders og hilst på deres nye familiemedlem,lille søte Anine. Hun gjorde ikke mye vesen ut av seg,stort sett sov hun og innimellom kom det et lite kny fra henne.

Før jeg ble gravid selv og så andre som var i lykklige omstendigheter var det ingenting som var mer naturlig enn at det lå et lite barn inni magen deres. Men det synet endret seg når jeg selv ble gravid. Det at det kan bo et lite menneske som spiser og vokser inni magen til oss kvinner er uforståelig.

Og som tiden flyr,for bare fem og en halv måned siden satt jeg der med Linus i armene mine. Og nå snur han seg fra rygg til mage,mage til rygg. Skravler og flørter og trekker beina sine oppunder seg,klar til å krabbe. Hvor ble den tida av,tida der han bare lå der,sov,spiste og fikk rein bleie.

Det å gå gravid og føde er et mirakel jeg tror de fleste som har blitt eller skal bli foreldre er enig med meg i. Nyt hvert øyeblikk,for tida går så alt for fort.

Klem Christine

Dette er en test

Yey det funka:) Mangler bare overskrift da,men tipper at om jeg fyller inn emne feltet på mailen så kommer det en overskrift også. Så det tester jeg nå:)

Klem Christine

Har lenge tenkt tanken om at det hadde vært så mye enklere å blogge om jeg kunne publisert innlegg via telefonen min. Vet at man kan sende inn innlegg via MMS men det har ikke vært interessant for min del.

Så fikk jeg et tips når jeg logget meg inn på bloggen i dag om at jeg kunne skru på noen innstillinger og da sende inn innlegg via min mail. Genialt tenkte jeg,det gjør jo saken mye enklere og gjør det lettere å publisere innlegg.

Så det er det jeg tester ut nå da. Så er i grunn kjempe spent på om det fungerer. Og gjør det det så lover jeg å være litt mer ivrig på å blogge:)

Klem Christine

Prinsesse for en dag

Som jeg har nevnt tidligere så vil jeg opprettholde denne bloggen selv om vår kjære Leo ikke er blant oss lenger. Og siden vi da ikke har noen hund så vil denne bloggen handle mer om meg og mitt liv, i hvertfall frem til vi får en ny hund. Så får vi se da hvordan det blir.

Mye skjer i livet mitt om dagen med nytt hus, en liten sønn på 5 mnd som krever sitt og ikke minst et bryllup som står for tur om ikke alt for lenge. Alle planene er snart i boks i forhold til bryllupet. Det som mangler er å skaffe en DJ, lage bordkort, skaffe bryllupskake og få sydd opp kjolen. Håret mitt er det Stella som jobber på Hairport som skal fikse, det blir så bra.

Tema for vårt bryllup er hjerter og fargen er mørke rød. Jeg ville egentlig ha orange blomster, siden det er et sommerbryllup tenkte je de ville være fint med litt friske farger, i tillegg er vi jo veldig glad i farger begge to. Men der satt min kjære ned foten og sa vi skal ha roser og de skal være røde, mørke røde. Og slik ble det, er ikke alltid man kan få det som man vil. Til syvende og sist er jeg bare glad for at han har noen meninger angående bryllupet i det hele tatt. Godt å ha noen å ta avgjørelsene sammen med.

Kjolen er også i boks, med tilhørende tilbehør, den trenger bare å sys opp litt. Men time er bestilt hos ei som syr i Fetsund. Så det blir nok veldig bra. Den store dagen er 20. august og vielsen skal være i Hovin kirke klokken 13. Det er min pappa som skal følge meg opp kirkegulvet, og Linus skal være brudesven og sitte på armen til bestefar opp kirkegulvet. Vi skal også ha solosang i kirken, det er det min venninne Linn som skal sørge for. Syntes det er veldig koselig med solosang i kirken, og ekstra spesielt blir det når den som synger kjenner bruden/brudgommen. Derfor er jeg veldig glad for at jeg har ei venninne som er så flink til å synge og som kjenner meg, det blir så mye mer personlig.

Festen blir på Lykkebo og det kommer bortimot 60 gjester. Vi har jo, som de fleste brudepar, noen ønsker. Vi ønsker oss i hovedsak penger slik at vi kan bli ferdig med garasjen våres før vinteren. I tillegg har vi lagt ut lister på Tilbords og da kan man gå inn på http://www.mittgavetips.no/. Skriv inn mitt navn (Christine Korlsund) og passordet er Lykkebo. Vi har også lagt ut lister på Christiania Glassmagasin gå inn på http://www.bryllupslisten.no/ og klikk på gjester til venstre i menyen. Passordet er Oslo (mellomrom) 2. Husk stor forbokstav i begge passordene.

Vi gleder oss veldig til den store dagen og til å kunne dele den med familie og gode venner.