søndag 10. juli 2011

Learning the hard way

Min kjære samboer har aldri vært veldig handy av seg. Men alle kan lære bare man har interessen for det som skal læres. Og noe. Lærer dem harde veien,slik som Tim gjør. Først begynte vi med ramma til selve såla på garasjen,den sementen skal oppi. Først ble ramma lagd,så ble den rivd for så å bli lagd på nytt med litt hjelp fra noen som kunne dette. Eller i hvertfall på den måten som vi gjorde det på. For det er i håndtverkyrke som i alle andre yrker at det finnes hundre forskjellige måter å gjøre ting på. Og man kan jo bli rådvill av alle de gode "rådene" man får.

Så kom betong bilen og det var en strålende dag,sola stekte og det blåste litt. Dette er to faktorer som gjør at betongen tørker fortere enn det som er bra,noe som kan resultere i sprekker i såla. Dette skjedde selvfølgelig hos oss. For han som leverte betongen sa at om det blåste mye så måtte vi vanne før det hadde gått så og så lang tid. Han sa ingenting om at det også gjaldt solsteik. Så etter en times tid begynte det å sprekke. Vi ringte de som hadde levert betongen og fikk beskjed om å vanne. Heldigvis har ikke de sprekkene noen betydning bortsett fra estetisk sett.

Så var det ringmuren som skulle på plass. Ikke vet vi hva som skjedde,noe kan skyldes at det regnet ganske bra rett etter at vi var ferdig med å støpe den. Men i hvertfall så endte det vel opp med at vi måtte rive den to eller tre ganger før det ble bra. Den var opp til 3 cm skjev fra høyeste til laveste punkt:(

Så endelig var ringmuren i vater og alt var klart for å sette opp reisverket. Vi fikk god hjelp av en nabo og pappa. Da reisverket var så å si ferdig og satt opp var gutta så fornøyd. Helt til de så litt nærmere etter. Ettersom jeg har skjønt er 60 cm et gyldent tall i snekkerverden. Så fra stender til stender skal det være 60 cm. Det vil si fra midt på den ene stenderen til midt på den neste. Ikke vet jeg hvor hodet til gutta var hen,men slik saken er nå skal to av de tre ferdig veggene rives i morgen og settes opp på nytt. Garasjen blir vel ferdig en dag. Selv om vi innimellom må rive ned å bygge opp igjen. Rom ble ikke bygd på en dag tross alt:)

Og jeg kan virkelig skrive under på uttrykket:

Learning the hard way.

Klem Christine

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar