Dritt blogger

Hadde det ikke vært for at jeg opprette denne bloggen for å skrive om hunden vår Leo, som vi desverre ikke har lenger, så hadde jeg bytta til en annen blogg. Det er jo ingenting som fungerer, og når innlegget blir publisert så er det ikke i nærheten av hvordan det så ut da jeg skrev det. Bilder kommer ikke der jeg vil, skrifta blir i ulike skrifttyper og mellomrommet mellom avsnittene kan du få gratis av meg. Så jeg får se om jeg i det hele att gidder å legge ut bilder mer, og ikke blir det til at jeg kommer til å blogge så mye. I hvertfall ikke på en goood stund. Kjenner jeg er mektig lei av blogger akkurat nå.

Klem fru Angell

Lykkelig gift

Lørdag 20.08.2011 er en dag jeg aldri kommer til å glemme. Dagen begynte med litt dårlig nattesøvn pga av en liten tass som hadde våknet noen ganger i løpet av natten. HAn har nok følt litt på stresset og maset han også. Og siden jeg lå i den gamle enkeltsenga mi hos mamma så var det ikke plass til han ved siden av meg.


Først våknet han litt over tolv, da jeg skulle legge meg. Så våknet han i fire tiden og da hadde jeg fått medling av Cathinka, den ene forloveren min, hvor det sto at vannet hadde gått og at ting var i gang. Det var jo en litt trist beskjed da jeg veldig gjerne skulle delt denne store dagen med min barndomsvenninne. Men mest av alt ble jeg veldig glad på hennes vegne:)I tillegg var det jo litt av en bursdagsbryllupsgave å få da. Har tross alt prøvd i tre år på rad å få en liten en på bursdagen min. Først med Anette og Marius for to år siden, så Mgnus og Therese i fjor. I år klaffa det, men det passa bare litt dårlig:)

Klokka åtte ringte vekkerklokka og det var på tide å stå opp. Først dusj, så frokost som mamma fiksa til meg (egg og brødskive var det bruden ønsket). Så ble jeg hentet av Anette min andre forlover, som jeg måtte skaffe meg siden den første var gravid med overtidstermin den 21. august. Veldig glad for at jeg valgte å ha to forlovere, for jeg hadde ikke klart meg uten en forlover den dagen.


Så gikk turen til frisøren og Stella (frisøren) skulle sette opp håret mitt og sminke meg. 09.15 spratt Anette champisen og i det hun fyller opp glasset mitt tikker det inn en melding fra min andre forlover. Der var det et bilde av en nydelig liten gutt med masse hår. Og jeg begynte å gråte... Huff dissa hormonene;)


Så da ble det først en skål for Cathinka, så en skål for meg. Stella hadde satt av tre timer til å fikse hår og sminke, men hun var effektiv og brukte ikke mer enn 2,5 time. Etterpå dro vi hjem til mamma. Der så jeg sønnen til Cathinka, og Anette og jeg gikk bort for å gratulere han. Så fikk jeg et glass hvitvin av Mattis (broren til Cathinka). Klokka 12 gikk vi tilbake for å få på finstasen. Og jeg begynte virkelig å kjenne nervene.

Når kjolen var på og Anette hadde pyntet seg kjørte vi til kirka. Anette gikk inn på bakrommet og hentet brudebuketten min, mens jeg ventet i bilen. Mens jeg satt der ringte jeg til Cathinka og fortalte at nå var det like før og at hun måtte tenke på meg. Så kom Anette med brudebuketten. Og vi måtte "løpe" inn i kirka for ikke å bli så våte. For i det vi satte oss i bilen hos mamma begynte det å regne. Men regn i sløret bringer visst lykke heter det :)


Når jeg sto inne i forrommet til kirka sammen med pappa og Linus var jeg overraskende rolig. Jeg sa til meg selv smil, pust og slapp av. Og jeg følte jeg klarte det, noe jeg er utrolig glad for.




Da jeg gikk opp kirkegulvet og så Tim sto der med tårer i øynene ble jeg veldig rørt også. Presten holdt sin tale og vi sang en salme. Så var det tid for å si JA:)Og det klarte vi begge to, ring på fingeren fikk vi også. Og vi fikk lov til å nusse hverandre, tihi... Så satte vi oss ned og da var det tid for solo sang av min venninne Linn Westerdahl. Hun sang "Det vackraste jag vet" av Cecilia Vennersten. Da kom tårene mine og jeg tror ikke det var en øyekrok i kirken som var tørr. Linn så mot meg og måtte bare snu seg for ikke å begynne å gråte selv. Hun fortalte meg i etterkant at underleppa hennes hadde begynt å skjelve da hun så på meg. Det var så utrolig vakkert å høre på Linn fremføre den sangen. Og det at jeg kjenner henne gjør det ekstra spesielt og personlig. Linn har aalltid vært flink til å synge, men hun har vokst med årene og blitt en fantastisk dyktig sanger.
  

Etter utmarsjen var det gratulasjoner, bilder på trappa og mer nussing. Og snakk om å være heldig med været. Sola skinte og himmelen var blå når vi ko ut. Så ser vi KAi, eldste broren til Tim, komme snikende med en pose i hånda. Ikke det at det er så lett å snike seg rundt når du er nesten to meter høy. For å si det sånn så hadde Tim ris i håret resten av kvelden:)



Ferden gikk fra kirka til fotoshooten i en Pontiac 55 modell. Dette var en bil som svigerfaren til Tim sin sjef eier, og denne dagen var Tim sin sjef vår tjener siden han var sjafør:) Det var skikkelig stil over dette. Vi fikk ikke sette oss i bilen før han hadde tørket av den, bilen hadde blitt våt på grunn av regnet. Når Heine (sjaføren) var ferdig med å gnukke på bilen åpnet han bagasjen og fant frem to glass, spratt champagnen og vi gikk servert den på et fat. Og Heine hadde selvfølgelig på seg hvite hansker og dress.Når vi skulle sette oss inn i bilen åpnet Heine døra for meg, holdt brudebuketten mens Anette hjalp meg inn. Så gikk han rundt og åpnet døra for Tim. Deretter gikk turen til Nordbytjernet hvor vi skulle bli fotografert av Øystein Bach, pappan til Anette.

Siden været var blitt bedre var det noen folk på Nordbytjernet, og vi fikk litt oppmerksomhet. Vi tok først noen bilder på en stein som ligger litt uti vannet, deretter gikk vi til brygga like ved vollyballbanen og tok resten av bildene der. Samt at vi fikk Heine til å komme inn dit med bilen slik at vi kuinne knipse noen bilder med bilen også. Når vi kjørte ut fra Nordbytjernet hørte jeg en liten jente som sa: "Se en prinsesse". Lykke tenkte jeg da, akkurat det jeg følte selv også. Og det sises jo at det er av barn og fulle folk man får høre sannheten;)

Så gikk turen til Lykkebo hvor festen skulle være. Vi fikk servert chili og hvitløksmarinerte scampi til forrett, og til hovedrett var det hjort med en nydelig saus til. Og desserten var sjokoladefondant, vaniljeis og rips. Meningen var å ha kirsebær siden vi skulle ha kirsebærlikør til desserten (som for øvrig min pappa hadde laget). Men det var umulig å oppdrive kirsebær, så for å få lit farge på desserten ble det rips. Under middagen ble det holdt taler og sunget sanger. Og det ble selvfølgelig masse snørr, tårer og latter. Kjenner at jeg må svelge et par ganger ekstra bare ved tanken. Det er ikke hver dag man får så mange hyggelige tilbakemeldinger, og det å høre hvor stolt blant annet mamma er av meg og det jeg har fått til betydde veldig mye for meg, snufs...

Etter desserten så kom resten av gjestene og det var tid for kaffe, kaker og fest. Og ikke minst brudedansen, gru, gru, gru... Men før vi fikk danset så kom det opp noe på programmet som vi ikke visste om. Kai hadde ordnet med en tryllekomiker som kom å underholdt oss en liten stund noe som fikk opp stemmningen. En stoooor takk til Kai for det fantastiske morsomme innslaget.

Så var det tid for denna brudedansen da. Hver gang vi hadde øvd så bomma vi på samme sted hver gang. Stedet vi bomma på var når det ble sagt "Captured" i sangen skulle vi ha gått noen skritt og jeg skulle lene meg fremover mens Tim holdt meg i hånda. Hver gang vi øvde var vi alt for raske og måtte gå laaaangt før det magiske ordet kom. Men når vi da skulle danse den for alle sammen så gikk det ikke helt sånn. Vi begynte å danse og tok det med ro, for vi hadde jo så god tid i følge Line som lærte oss dansen. Og i det Tim skulle snu meg rundt for å gå så hører vi det magiske ordet "Captured", vi ser på hverandre og tenker at nå skulle jeg egentlig ha vært der borte. Så får vi somla oss og tenker som så at vi får bare fortsette. Men jeg skal love at neste gang det magiske ordet kom så var vi der vi skulle være;)

Etter dansen var det fest og DJ`en skrudde opp musikken, og jeg skrudde ned lyset og folk begynte å danse. Tror alle koste seg, drakk, dansa og skravla. Noen ble litt fullere enn andre, men sånn skal det være når man har fest. For det var slik vi ønsket det, litt stilfullt under middagen og fest etterpå. Vi hadde i hvertfall en fantastisk fin dag som ble akkurat slik vi hadde drømt og og mer til. En stoooor takk til mine supre forlovere for alt dere har hjulpet til med og ordnet med. Og en stooor takk til alle som ville dele denne dagen med oss. Den hadde ikke blitt det samme uten dere.

Klem fru Angell

Endelig klarer jeg...

Det har nå gått snart et halvt år siden vi måtte ta farvel med verdens beste Leo. Og først nå klarer jeg å se på bilder av han uten at jeg må svelge et par ganger ekstra for å unngå at tårene begynner å trille. Vi har snakket om å skaffe oss en ny hund. Men vi ville vente til vi hadde giftet oss og til Linus var blitt litt eldre.

Bryllupet er over og Linus begynner å bli stor,har i hvertfall blitt litt eldre. Så da får vi se da om det kansje blir en lillebror eller lillesøster på Linus snart;) 

Ellers nyter vi tilværelsen som gift. Tim snekrer på garasjen og jeg tar meg av Linus,vasker hus og klær... Hmmmm.... Dette høres jo akkurat ut som før vi giftet oss:-p He,he,hverdagen har ikke endret seg så mye selv om vi har fått en ring på fingeren og sånn lovmessig har forenklet hverdagen. Noe vi forsåvidt ikke har merket noe til enda heller;)

Jeg lover å legge ut bilder fra bryllupet. Men krangla sånn med blogger sist. Så må bare ned i kjelleren å hente motivasjon,sånn i tilfelle jeg ender opp med å krangle igjen.

Ha en fortsatt fin kveld.

Klem Fru Angell