Barselvisitt

I dag har Linus og jeg vært hos familien Bach Brenders og hilst på deres nye familiemedlem,lille søte Anine. Hun gjorde ikke mye vesen ut av seg,stort sett sov hun og innimellom kom det et lite kny fra henne.

Før jeg ble gravid selv og så andre som var i lykklige omstendigheter var det ingenting som var mer naturlig enn at det lå et lite barn inni magen deres. Men det synet endret seg når jeg selv ble gravid. Det at det kan bo et lite menneske som spiser og vokser inni magen til oss kvinner er uforståelig.

Og som tiden flyr,for bare fem og en halv måned siden satt jeg der med Linus i armene mine. Og nå snur han seg fra rygg til mage,mage til rygg. Skravler og flørter og trekker beina sine oppunder seg,klar til å krabbe. Hvor ble den tida av,tida der han bare lå der,sov,spiste og fikk rein bleie.

Det å gå gravid og føde er et mirakel jeg tror de fleste som har blitt eller skal bli foreldre er enig med meg i. Nyt hvert øyeblikk,for tida går så alt for fort.

Klem Christine

Dette er en test

Yey det funka:) Mangler bare overskrift da,men tipper at om jeg fyller inn emne feltet på mailen så kommer det en overskrift også. Så det tester jeg nå:)

Klem Christine

Har lenge tenkt tanken om at det hadde vært så mye enklere å blogge om jeg kunne publisert innlegg via telefonen min. Vet at man kan sende inn innlegg via MMS men det har ikke vært interessant for min del.

Så fikk jeg et tips når jeg logget meg inn på bloggen i dag om at jeg kunne skru på noen innstillinger og da sende inn innlegg via min mail. Genialt tenkte jeg,det gjør jo saken mye enklere og gjør det lettere å publisere innlegg.

Så det er det jeg tester ut nå da. Så er i grunn kjempe spent på om det fungerer. Og gjør det det så lover jeg å være litt mer ivrig på å blogge:)

Klem Christine

Prinsesse for en dag

Som jeg har nevnt tidligere så vil jeg opprettholde denne bloggen selv om vår kjære Leo ikke er blant oss lenger. Og siden vi da ikke har noen hund så vil denne bloggen handle mer om meg og mitt liv, i hvertfall frem til vi får en ny hund. Så får vi se da hvordan det blir.

Mye skjer i livet mitt om dagen med nytt hus, en liten sønn på 5 mnd som krever sitt og ikke minst et bryllup som står for tur om ikke alt for lenge. Alle planene er snart i boks i forhold til bryllupet. Det som mangler er å skaffe en DJ, lage bordkort, skaffe bryllupskake og få sydd opp kjolen. Håret mitt er det Stella som jobber på Hairport som skal fikse, det blir så bra.

Tema for vårt bryllup er hjerter og fargen er mørke rød. Jeg ville egentlig ha orange blomster, siden det er et sommerbryllup tenkte je de ville være fint med litt friske farger, i tillegg er vi jo veldig glad i farger begge to. Men der satt min kjære ned foten og sa vi skal ha roser og de skal være røde, mørke røde. Og slik ble det, er ikke alltid man kan få det som man vil. Til syvende og sist er jeg bare glad for at han har noen meninger angående bryllupet i det hele tatt. Godt å ha noen å ta avgjørelsene sammen med.

Kjolen er også i boks, med tilhørende tilbehør, den trenger bare å sys opp litt. Men time er bestilt hos ei som syr i Fetsund. Så det blir nok veldig bra. Den store dagen er 20. august og vielsen skal være i Hovin kirke klokken 13. Det er min pappa som skal følge meg opp kirkegulvet, og Linus skal være brudesven og sitte på armen til bestefar opp kirkegulvet. Vi skal også ha solosang i kirken, det er det min venninne Linn som skal sørge for. Syntes det er veldig koselig med solosang i kirken, og ekstra spesielt blir det når den som synger kjenner bruden/brudgommen. Derfor er jeg veldig glad for at jeg har ei venninne som er så flink til å synge og som kjenner meg, det blir så mye mer personlig.

Festen blir på Lykkebo og det kommer bortimot 60 gjester. Vi har jo, som de fleste brudepar, noen ønsker. Vi ønsker oss i hovedsak penger slik at vi kan bli ferdig med garasjen våres før vinteren. I tillegg har vi lagt ut lister på Tilbords og da kan man gå inn på http://www.mittgavetips.no/. Skriv inn mitt navn (Christine Korlsund) og passordet er Lykkebo. Vi har også lagt ut lister på Christiania Glassmagasin gå inn på http://www.bryllupslisten.no/ og klikk på gjester til venstre i menyen. Passordet er Oslo (mellomrom) 2. Husk stor forbokstav i begge passordene.

Vi gleder oss veldig til den store dagen og til å kunne dele den med familie og gode venner.

Kameraten & venninna på besøk

I dag har vi hatt besøk av Rolf og Lisbeth, de kom med en kjempefin orkide til oss. Det var veldig koselig å hilse på de igjen da det er en stund siden sist. I tilleg hadde de med seg Oscar og Maja som er kameraten og venninna til Leo. Maja og Leo fikk desverre ikke muligheten til å bli så godt kjent. Men Oscar og Leo var skikkelig kompiser. Vi kunne ikke si navnet til Oscar for da begynte Leo å løpe frem og tilbake og pipe. Det samme gjelder for Rolf og Lisbeth, sier de navnet til Leo blir han helt fra seg og går å piper.

Når de kom i dag så hadde de som sagt med seg hundene. Når Oscar kom ut av bilen ville han liksom ikke roe seg, han sto å peip. Vi skjønte ikke hvorfor, men så slo det oss at han kanskje så etter Leo. Det stakk godt i hjertet mitt da og savnet etter Leo kom snikende igjen. Sitter med en klump i magen og tårene triller når jeg skriver dette, savner han så utrolig mye. Og savnet forsterkes når man opplever slike ting. Selv om jeg vet at han har det godt nå så gjør det fryktelig vondt.

Savner deg Leo Nuffe Nuffen vår:)

Menneskets beste venn.

Som nevnt tidligere så har vi fått en liten sønn, og når han skal ha mat setter vi oss godt tilrette i sofan. Og da hender det ikke en sjelden gang at tankene mine flyr og ofte tenker jeg på Leo. Vi har jo masse bilder av han, på telefonene min, på veggen, på datamaskinen. Og ikke minst har vi fortsatt ting etter Leo. Som de griseørene han fikk i bursdagsgave av mormor (min mamma). De hadde vi lagt i frysern og for et par dager siden lette Tim etter noe mat og tok de da ut av fryseren. Når jeg skulle finne frem noe middagsmat i går så oppdaget jeg at de fortsatt lå fremme.


Det er sånne små ting som hele tiden minner deg om.... Som når jeg var i bursdag hos Morten på lørdag. De har jo også hund, slik de fleste av våre venner har. Hunden deres Kira og Leo kom godt overens. De lekte såååå fint sammen, kom ikke en lyd fra de. Merket nesten ikke at vi hadde to hunder som drev å lekte inne. Og da igjen kommer minnene og tankene, tankene om at Leo ikke er blant oss mer. Kira får aldri mer leke med han. Hun har mistet en av sine lekekamerater, godt hun ikke aner noe og forstår noe av det.


Og i går når pappa kom på besøk så satt jeg i sofan og ga Linus mat. Så kommer pappa og bøyer seg over oss og sier: "Hei Leo". Det er ikke så mye som skal til før tankene faller på Leo. Og vi savner forferdelig det å ha en firbent en i hus. Så vi skal ikke se bort i fra at det kommer en ny hund en dag. Det er som skiltet som henger under noen bilder av Leo sier:

Ingen over og ingen ved siden av!

Jeg er ikke så flink til å skrive på bloggen som jeg skulle ønske. Men tiden strekker ikke til desverre, og da blir ikke bloggen prioritert. Men som jeg har sagt før,så håper jeg at dette en dag kan endre seg.

Det har skjedd mye siden sist jeg blogget, og det er ikke gode nyheter jeg kommer med. Som jeg har nevnt tidligere har vi hatt litt problemer med Leo. Han hadde blant annet matintoleranse og led av en form for seperasjonsangst. Grunnen til at jeg skriver i fortid er fordi den 02.04.2011 fikk vår kjære søte, snille, gode og herlige Leo dra på sin siste reise.

Dette er en tanke vi vurderte for et par måned siden, men ble frarådet det av vår gode venn Wera og eier av bestekompisen til Leo (Vegas). Vi fikk litt hjelp av henne og hun kunne ikke si at hun så de problemene vi snakket om. Dette mest sannsynlig fordi hun har Vegas som var en støtte for Leo og en han kunne se opp til og lære av.

Så vi bestemte oss for å prøve å tilvenne han til å være alene enda en gang. I tre uker hadde jeg med meg Leo over alt, og kunne han ikke bli med måtte vi skaffe barnepike. Dette fordi han hadde gått løs på utgangsdøra våres to ganger på en uke, i tillegg til at han ikke slappet av når han var alene. Vi hadde sikle merker over hele gulvet.

Vi maktet desverre ikke å håndtere dette problemet med en liten en i hus. Wera kom med en løsning vi håpet skulle fungere, for vi hadde to alternativer det ene var å la han slippe og det andre å gi han bort. Men det er ikke bare bare å gi bort en hund med slike problemer og ikke ville vi gi han bort til hvem som helst. Vi ville jo sikre oss at han fikk den samme behandlingen og omsorgen vi hadde gitt han.

Wera har en nevø som ønsket seg hund men orket ikke helt tanken på valp akkurat nå og all jobben det innebærer. Derfor foreslo Wera at han kunne få Leo. Dette syntes vi var en god løsning, da vi stoler 100% på at hun kun ville gjøre det beste for Leo, og at hun ikke ville gi han til noen uten erfaring med hund. Hun var jo så utrolig glad i han hun også. I tillegg kunne Leo og Vegas fortsatt treffes. Leo flyttet da til Nittedal og ble boende hos en liten familie med to katter. Og den nye eieren hans kunne ha med seg Leo på jobb, slik at Leo slapp å være alene. Så ville han gradvis venne han til å være alene. Leo ble boende der i halvannen uke.

Fredag 1. april fikk vi verdens dårligste nyhet og det var desverre ingen aprilspøk. Leo sin nye eier ringte Tim og sa at dette fungerer ikke. Da hadde han gått løs på døra på kontoret hans. Da hadde han vært ute i toppen 20 minutter, i tillegg slo han seg ikke til ro. Da var det bare et alternativ desverre og det var å la Leo slippe og lide. Leo gikk nemlig løs på døra så blodet sprutet fra både poter og tenner, og det brydde han seg ikke noe om.

Dette var en tung avgjørelse å ta da han var verdens snilleste hund foruten at han ikke likte å være alene. Han gikk overens med alle hunder, var stille og rolig og gikk kjempefint sammen med barn. En drømme hund med tanke på at vi fikk en liten en i januar. Vi så for oss at Leo og Linus kunne bli kompiser, litt sånn Pompel og Pilt egentlig. Men slik endte det desverre ikke.

Jeg vil fortsette og blogge på denne bloggen til heder og ære for Leo. Men innholdet vil nok endre seg noe. Men Leo vil alltid være i tankene mine og i hjertet mitt.

Tollerlabbens Limited Edition - Leo
Hvil i fred, du var høyt elsket og er dypt savnet.

Leo og Linus koser seg i senga.

                                              Kos å ligge på ryggen.        

Sofagrisen vår.

                 Leo og kompisen Vegas.

                      Leo,Linus og Tim.