Jippi,benkeskapene er på plass

Mark i rompa og klør i fingra

Klokken sju i går kveld, etter at min kjære har mast i et par uker, dro vi til IKEA og kjøpte skap til å ha inne på vaskerommet. Innen vi var ferdig på IKEA,og Tim måtte kjøre til Ulven for å hente skaper og benkeplate. Og tilbake til IKEA på Furuseth for å ta med dørhengsler og bein, for det var det ingen som sa vi måtte plukke selv, før vi kom til Ulven. Så var klokka halv ti.

Så måtte vi ha litt mat og legge lillemann. Så da ble jo klokka natta før vi fikk begynt. Vi la oss klokka tre i natt og da var vi fortsatt ikke ferdig. Måtte sage til benkeplata og det gjør man ikke klokka tre om natta:)

Så nå holder vi fortsatt på med å fikse og ordne og det ser ikke ut hjemme her akkurat nå. For vi hadde to kommoder inne på vaskerommet der de nye skapene står og de står nå midt i stua. Men det er for en kortere periode så det går bra. Selv om jeg hater og ha det rotete rundt meg.

Slik ser det ut så langt. Innerst ved varmtvannstanken skal vi ha tre skuffer. Men de får vi ikke før på mandag:) I tillegg mangler vi dørhåndtak. Blir bra når vi blir ferdig.

Vår lille prins er ikke så liten lenger

I går var vi på 5 måneders kontroll med den lille prinsen vår. Han ble veid og de målte lengden og hodeomkretsen hans. Og det er ingen tvil om at han begynner å bli stor. I tillegg fikk han vaksine og det resulterte i litt feber i natt og en litt medtatt gutt i dag.

Vi fikk beskjed fra helsesøster om at han ligger midt på skalaen vektmessig og utviklingen hans går som normalt. Ingenting er vel bedre enn å få høre at alt er i skjønneste orden med gutten våres.

Det er bare så synd at dagene flyr så fort. Noen ganger skulle man ønske man kunne stoppe tiden litt,bare litt, for med en liten krabat i hus skjer det så utrolig mye og det er så fort gjort å glemme. Selv om man har bilder og filmer å se tilbake på så tenker man, har han vært så liten?!!! Det kan jeg ikke huske.

Klem Christine

Oreo kake til gutta

Learning the hard way

Min kjære samboer har aldri vært veldig handy av seg. Men alle kan lære bare man har interessen for det som skal læres. Og noe. Lærer dem harde veien,slik som Tim gjør. Først begynte vi med ramma til selve såla på garasjen,den sementen skal oppi. Først ble ramma lagd,så ble den rivd for så å bli lagd på nytt med litt hjelp fra noen som kunne dette. Eller i hvertfall på den måten som vi gjorde det på. For det er i håndtverkyrke som i alle andre yrker at det finnes hundre forskjellige måter å gjøre ting på. Og man kan jo bli rådvill av alle de gode "rådene" man får.

Så kom betong bilen og det var en strålende dag,sola stekte og det blåste litt. Dette er to faktorer som gjør at betongen tørker fortere enn det som er bra,noe som kan resultere i sprekker i såla. Dette skjedde selvfølgelig hos oss. For han som leverte betongen sa at om det blåste mye så måtte vi vanne før det hadde gått så og så lang tid. Han sa ingenting om at det også gjaldt solsteik. Så etter en times tid begynte det å sprekke. Vi ringte de som hadde levert betongen og fikk beskjed om å vanne. Heldigvis har ikke de sprekkene noen betydning bortsett fra estetisk sett.

Så var det ringmuren som skulle på plass. Ikke vet vi hva som skjedde,noe kan skyldes at det regnet ganske bra rett etter at vi var ferdig med å støpe den. Men i hvertfall så endte det vel opp med at vi måtte rive den to eller tre ganger før det ble bra. Den var opp til 3 cm skjev fra høyeste til laveste punkt:(

Så endelig var ringmuren i vater og alt var klart for å sette opp reisverket. Vi fikk god hjelp av en nabo og pappa. Da reisverket var så å si ferdig og satt opp var gutta så fornøyd. Helt til de så litt nærmere etter. Ettersom jeg har skjønt er 60 cm et gyldent tall i snekkerverden. Så fra stender til stender skal det være 60 cm. Det vil si fra midt på den ene stenderen til midt på den neste. Ikke vet jeg hvor hodet til gutta var hen,men slik saken er nå skal to av de tre ferdig veggene rives i morgen og settes opp på nytt. Garasjen blir vel ferdig en dag. Selv om vi innimellom må rive ned å bygge opp igjen. Rom ble ikke bygd på en dag tross alt:)

Og jeg kan virkelig skrive under på uttrykket:

Learning the hard way.

Klem Christine

Barselvisitt

I dag har Linus og jeg vært hos familien Bach Brenders og hilst på deres nye familiemedlem,lille søte Anine. Hun gjorde ikke mye vesen ut av seg,stort sett sov hun og innimellom kom det et lite kny fra henne.

Før jeg ble gravid selv og så andre som var i lykklige omstendigheter var det ingenting som var mer naturlig enn at det lå et lite barn inni magen deres. Men det synet endret seg når jeg selv ble gravid. Det at det kan bo et lite menneske som spiser og vokser inni magen til oss kvinner er uforståelig.

Og som tiden flyr,for bare fem og en halv måned siden satt jeg der med Linus i armene mine. Og nå snur han seg fra rygg til mage,mage til rygg. Skravler og flørter og trekker beina sine oppunder seg,klar til å krabbe. Hvor ble den tida av,tida der han bare lå der,sov,spiste og fikk rein bleie.

Det å gå gravid og føde er et mirakel jeg tror de fleste som har blitt eller skal bli foreldre er enig med meg i. Nyt hvert øyeblikk,for tida går så alt for fort.

Klem Christine

Dette er en test

Yey det funka:) Mangler bare overskrift da,men tipper at om jeg fyller inn emne feltet på mailen så kommer det en overskrift også. Så det tester jeg nå:)

Klem Christine