Mitt utdrikkningslag

Lørdag formiddag hadde jeg planer om å luke litt og så skulle jeg og Heidi til Anette og grille siden vi ble gressenker den dagen. Tim skulle nemlig drikkes ut den dagen.

Tim ble hentet klokken tre om natten. Og Linus og jeg sto opp klokken 10 og gjorde oss i stand. Så gikk vi ned å spiste frokost. Etter frokost fikk Linus sitte i vippestolen å sprelle litt mens jeg rydda opp etter frokosten. Så hører jeg det smeller i en bildør og når jeg kikker ut ser jeg bilen til Anette,den ene forloveren min.

Det første jeg tenkte var jo hva hun gjorde hos meg. Hun skulle vaske klær etter at de hadde vært på ferie. Så ser jeg mamman min og Cathinka,min andre forlover. Og da gikk det opp et lys for meg. Jeg skulle visst drikkes ut jeg også.

Jeg ble kjørt til Anette og der ventet det flere. Så spiste vi lunsj og drakk champagne. Etter lunsj kom det masse gaver på bordet. Da hadde alle pakket inn en ting som de forbant med meg. Min oppgave var å gjette hvem det var fra også måtte jeg fortelle historien bak.

Klarte jeg ikke det måtte jeg drikke. Jeg syntes selv jeg var ganske flink. Tror jeg hadde tre fire feil av ti mulige. Ikke lett å vite hva folk har for slags minner av deg eller sammen med deg. De kan jo huske en episode du ikke husker eller kanskje har fortrengt,he,he.

Etter gavedrysset så fikk jeg beskjed om å ta på de klærne jeg hadde fått beskjed om å pakke med meg. Deretter bar turen visstnok til Oslo. Mer enn det fikk jeg ikke vite. Tanken som slo meg var at vi skulle på paintball og jeg håpet ikke det var det, for jeg har hørt at det er veldig vondt. Men jeg måtte jo bare ta det som det kom.

Vi endte til slutt opp på Oslo gladiators. Når vi kom frem satt det en gjeng med gutter som også hadde utdrikkningslag. Jeg måtte ta bilde med brudgommen så de kunne sende til hans kommende kone for å meddele at han hadde funnet en ny brud. Jeg hadde jo fortsatt på meg brudesløret jeg fikk når jeg kom til Anette.

Inne på Oslo gladiators skulle vi gjennomføre fem øvelser. To var forhåndsbestemte og jeg fikk velge de tre andre. Først skulle vi kaste basketball. En fra hvert lag fikk på seg en vest som var bundet fast med et rep til motstanderens vest. Så var det om å gjøre å komme først til ti. Vi var fem på hvert lag,og jeg fikk "tilfeldigvis" de to gravide på mitt lag. Så alle øvelser de ikke kunne gjøre,måtte jeg gjøre for dem. Så det ble to runder med basket på meg. Så var det zumobryting. Da fikk vi på oss noen drakter så vi så ut som zumobrytere. Siden ingen av de gravide kunne gjennomføre denne øvelsen, var jeg så heldig å få gå bare tre av fem runder.

Etter zumobrytinga skulle vi melke kuer,da hadde de snudd en hoppeball og spenene på kua var håndtaket til hoppeballen. Det var ikke min sterkeste side,så budeie skal jeg ikke bli:)

Så var det en liten pause før vi gikk løs på de to siste øvelsene. Først var det hinderløype før vi skulle ri omkamp på gummihester. Hinderløypa var ganske morsom,men slitsom. Glad jeg slapp unna med en omgang der. Det samme gjaldt hesteridning det var ikke bare å hoppe av gårde,man måtte finne en teknikk og rytme på hvordan man skulle komme seg fremover.

Når vi var ferdig på Oslo gladiators var det en sliten gjeng som dro hjem til Anette igjen. Når vi kom tilbake var det tid for mat. Alle hadde tatt med seg en rett hver og vi fikk servert tapas. Mat var det nok av for når alle hadde forsynt seg så det ikke ut som maten var rørt.

Etter at vi hadde spist var det tid for quiz. Anette hadde med hjelp fått filmet Tim og stilt han spørsmål. Så spilte hun av spørsmålene og jeg måtte gjette hva Tim hadde svart. Følte det gikk ganske greit, noen feil ble det og da var det jo bare å drikke da:)

Tusen takk til alle dere som bidro til å gjøre denne dagen så bra. Dere har gitt meg et minne for livet. Og en ekstra stor takk til mine to forlovere,Anette og Cathinka for all den insatsen dere har lagt ned for å gjøre denne dagen til min dag:) Dere gjorde så jeg fikk en perfekt dag.

Stoooor klem fra brura:)

6 måneder og inntar krabbestilling

For 6 måneder og to timer siden så Linus dagens lys og vi hadde blitt foreldre til verdens skjønneste baby (slik alle foreldre tenker om barna sine).

Og jammen meg må man ha øyne og ører med seg for det skjer nye ting hele tiden. Senest i dag på seks månedersdagen sin sto Linus på alle fire i noen sekunder. Han lå på magen matta si som han pleier og lå å støttet seg på albuene sine. Plutselig trakk han beina under seg,og der sto han i noen sekunder. Tim og jeg satt i sofan og jeg nesten skriker ut av begeistring så du det. Men Tim fikk det ikke med seg:(

Men regner med at det kommer flere anledninger fremover. Samtidig har han blitt en kløpper på å skyve seg bakover. I stad så var han på vei inn på kjøkkenet. Snart så kan jeg vel ikke gå i fra ham i fem minutter,for da har han forsvunnet et eller annet sted,he,he:)

Det er kjempemoro å se hvordan han utvikler seg og litt vemodig. For jeg føler han blir mindre og mindre baby for hver dag som går. Men har mest glede av det:)

Ha en fortsatt fin kveld alle sammen.

Klem Christine

For 6 måneder siden...

Omtrent på disse tider for seks måneder siden la jeg meg til å sove vel vitende om at ting kunne skje når som helst siden vannet hadde gått tidlig på morgenen.

Jeg våknet ved ett tiden av en smerte i magen jeg skjønte at måtte være mer enn kynnere. Siden jeg ikke hadde hatt noe vondt eller tegn til rier tidligere valgte jeg å følge med på styrke og hvor ofte de kom. De varierte i styrke men kom hvert femte minutt. Etter å ha ligget slik en time valgte jeg å vekke Tim. Jeg ringte Ahus og de sa at om jeg var hjertelig velkommen med en gang om jeg ønsket det. Men damen i telefonen opplyste også om at hvis jeg ville vente og være hjemme litt lenger så måtte jeg gjerne gjøre det.

Vi valgte å dra inn til Ahus. På vei innover tenkte jeg at vi blir sikkert sendt hjem igjen da det er for tidlig. Men det ble vi heldigvis ikke. Og da var det bare et tidsspørsmål igjen om når vi ville bli foreldre.

Timene gikk og Tim var en enorm støtte under hele fødselen. Jeg kunne ikke vært foruten eller hatt med meg noen bedre på det. Vi kom inn på ahus klokka tre om natta og seksten timer senere var vi stolte foreldre til verdens peneste lille gutt, og noe mer perfekt skal man lete lenge etter i våre øyne:)

Elsker deg høyere enn himmelen gutten min.

Stooor klem fra mamman din:)

Redd for å dø

Savner deg

Fikk en melding på facebook av tremeningen min. Og ei venninne av henne måtte nylig avlive hunden sin og da falt tankene til tremeningen min over på oss og Leo. Og det gjør jo selvfølgelig tankene mine også når jeg leser det. Så såvidt et bilde av Leo som Tim hadde sendt på mail til meg, og jeg må innrømme at jeg lukket den mailen ganske fort. Kjenner at jeg ikke klarer og takler å se bilder av han enda. Da kommer alle de gode minnene og jeg må kjempe for å holde tårene tilbake.

På denne tiden for to år siden løp vi rundt og passet på at Leo ikke spiste blomster. Han elsket nemlig blomster, jeg kalte han bare for oksen Ferdinan :) Den lille myke hårballen våres som løp rundt på plenen, rulla seg og koste med oss. Hver gang vi fikk besøk av folk så kommenterte de hvor myk han var i pelsen. Roger og Morten var to av de som kommenterte det hele tiden. "Han er så myk han" sa de når de klappet han :) Men han var litt for myk andre steder også desverre, og da tenker jeg på til sinns.

Det første året vi hadde Leo fikk han en utrolig fin julegave av pappa. Et vinglass der det var malt et bilde av Leo og bak sto det "Leo Min beste venn" Dette glasset har fått hedersplass i bokhylla våres. En utrolig fin gave som vible veldig glade for å få. Og et godt minne å ha nå i etterkant.

Klem Christine

Jippi,benkeskapene er på plass

Mark i rompa og klør i fingra

Klokken sju i går kveld, etter at min kjære har mast i et par uker, dro vi til IKEA og kjøpte skap til å ha inne på vaskerommet. Innen vi var ferdig på IKEA,og Tim måtte kjøre til Ulven for å hente skaper og benkeplate. Og tilbake til IKEA på Furuseth for å ta med dørhengsler og bein, for det var det ingen som sa vi måtte plukke selv, før vi kom til Ulven. Så var klokka halv ti.

Så måtte vi ha litt mat og legge lillemann. Så da ble jo klokka natta før vi fikk begynt. Vi la oss klokka tre i natt og da var vi fortsatt ikke ferdig. Måtte sage til benkeplata og det gjør man ikke klokka tre om natta:)

Så nå holder vi fortsatt på med å fikse og ordne og det ser ikke ut hjemme her akkurat nå. For vi hadde to kommoder inne på vaskerommet der de nye skapene står og de står nå midt i stua. Men det er for en kortere periode så det går bra. Selv om jeg hater og ha det rotete rundt meg.

Slik ser det ut så langt. Innerst ved varmtvannstanken skal vi ha tre skuffer. Men de får vi ikke før på mandag:) I tillegg mangler vi dørhåndtak. Blir bra når vi blir ferdig.