Redd for tordenvær.

Natt til tirsdag var det er forferdelig tordenvær, og Leo var ikke veldig glad for det. Han sto utenfor soveromsdøren vår og pep og skrapte på døra. Til å begynne med trodde vi det var av andre grunner. For dette var noe han gjorde for første gang i forrige uke. Men ettersom tordenværet ga seg, roet Leo seg noe. Men så smalt det et par ganger igejn, og da var det på`n igjen.

Så da fikk han ligge på rommet vårt, ved siden av mamma`n sin på gulvet. Mens jeg la hånda mi på han for å vise at dete ikke var skummelt og farlig. Tilslutt sovnet han, og sov godt resten av natten. Og det gjorde vi også:) DAgen etter ringte jeg veterinæren for å høre hva man kan gjøre når hunden er redd, og fikk til svar at det vi hadde gjort var veldig riktig.

I tillegg kunne vi prøve feromoner for å se om det hjelper. Feromoner er et stoff hunder og katter skiller ut. Dette har de fått laget og man kan få kjøpt det å sette det i stikkontakten eller man kan kjøpe feromonhalsbånd. Dette skal visst nok roe ned hunden, og det er kun dyr som lukter det.

Men i natt var det på`n igjen. En time etter at vi hadde lagt os begynte Leo og tusle rundt, pipe og skrape på soveromsdøra våres. Hmm... Ikke bra, skjønner ikke hva som skjer med han. Tror jeg får ringe Oslo hundeskole og høre om de kan ha noen ideer på hva det kan være, og tips til hva vi kan gjøre med det. Det er forferdelig å ikke få den nattesøvnen man trenger. Det blir bare en ond sirkel, vi blir sure fordi vi er trøtte og det overføres igjen til Leo. Og det blir bare krøll og tull alt sammen.

Men nå skal jeg komme meg i dusjen før jeg skal ta akupunktur, noe jeg aldri har gjort fær. Det skal bli spennende.

Våryr eller seksuelt frustrert?!!

I begynnelsen av denne uken gikk vi til det drastiske steget med å ta en avgjørelse på å kastrere Leo. Dette valgte vi av to grunner. Den viktigste grunnen er hvor utrolig frustrerende det har vært å se så frustrert han blir når det er løpetid. Og her vi bor går det jo en del hunder forbi, og det lukter jo han. Han gikk konstant og pep og pep når han var inne, var så å si klar 24 timer i døgnet og sleiket gjerne bakken der jeg antar tisper hadde markert.


Det begynte med at vi tidligere i år ga han en kjemisk kastrering som hadde god effekt. Men det å tilføre han dette flere ganger i året er helse skadelig. Siden vi så at den kjemiske kastreringa hjalp og han i tillegg ble værre bestemte vi oss. Samtidig fikk vi HD røntga han og han slapp unna med en narkose. Leo ble kastrert på onsdag og hadde nok en del smerter og store blodutredelser og hovnet kraftig opp. Så på onsdagskvelden måtte vi inn til en dyreklinikk i Oslo, og det var ike billig men verdt alle penga:) Veterinæren så på det og sa at det så bra ut så lenge det ikke ble noe værre. Så fikk Leo mer smertestillende, og han sovnet faktisk i bilen på vei hjem.


Den første og andre natta fikk han sove inne hos oss, så vi kunne følge med på han. I dag er det den 3 dagen etter operasjonen og Leo er i fin form. Fortsatt litt frustrert men det kan ta opp til et halvt år før alle hormonene er ute av kroppen hans.


Så var det den andre grunnen til at vi valgte å kastrere han, og den er vel like så viktig. Den gleden som ble til en god del frustrasjon for oss når vi fikk Leo unner vi ingen. Det var en forferdelig tid med mye undring, bekymring og dyrlegebesøk. Så i frykt for at Leo en gang i fremtiden skulle finne på å rømme og kanskje få parret seg med ei tispe uten at vi vet om det villle vi ikke at skulle skje. Selvfølgelig hadde det vært kjempe koselig å få valper med hans gemytt, for en roligere hund skal man lete lenge etter. Selv når han var valp var han rolig. Men vi vet hva det krever, det å ha en hund med matintoleranse og det unner vi ingen hverken hund eller eier. Og dårlige gener avler man ikke på:)


Men det var med tungt hjerte vi tok avgjørelsen. Men vi måtte se fornuftig på det. Alltid til det beste for Leo. Det er vi som valgte han, han valgte ikke oss. Så nå håper vi ting roer seg med vår lille b-vare hund. I følge veterinæren så bildene av hoftene hans bra ut. Men de har ingen uttalelsesrett på det. De sender bare bildene til NKK så får vi svar fra dem.

Vi flytter i midten av November.

Nå er det en stund siden jeg har skrevet her, men slik har det lett for å bli på slutten av skoleåret. Og nå er det sommer, sol og ferie (snart) og da blir det sikkert ikke noe mer skriving. Men her kommer det en liten oppdatering.


Det å bygge hus er jammen ikke lett, mye som skal på plass og alt går ikke bestandig etter planen. Men vi håper vi får det som vi vil, tar bare litt tid å få svar på priser på endringer vi vil gjøre. Planen er at vi skal overta huset den 15. november i år. Men jeg har mine tvil da nabo huset skulle vært ferdig i slutten av juni og de holder på der enda. Vi gleder oss sinnsykt mye til å kunne flytte inn og få støre plass. For ikke å snakke om en egen hage også. Det skal bli så sinnsykt godt.


Som sagt tar ting tid, det er en prosess å bygge et hus, selv om alt tilsynelatende er planlagt på forhånd. Frem til nå har det gått sinnsykt sakte. Men nå begynner det å skje ting der. Vi kan faktisk se at det er et hus, og vi ser at det går ann å bo der;) Tak, vegger og vinduer er på plass. Vegger innvendig er påbegynt og det samme er det med ventilasjonsanlegget. Var innom huset en tur i dag og jammen har det ikke blitt gulv i andre etasje og de har begynt å isolere. Da her dere fått en liten oppdatering på hvordan ståa er så langt.


Ønsker alle en riktig fin sommerkveld, vi blogges igjen om ikke alt for lenge håper jeg.

Leo sitt nye hjem!

Etter mye om og men, og frem og tilbake så har det endelig ordnet seg for oss. Vi har kjøpt oss en halvpart av en tomannsbolig i Nordkisa. Så nå skal Leo få mer plass å boltre seg på. Den er over dobbelt så stor som den leiligheten vi har nå, opg i tillegg får vi egen hage som Leo kan løpe løs i. Det blir så utrolig deilig, og vi gleder oss som unga på julaften. Er vi heldig så får vi flytte inn i løpet av November, men vi kommer i hvertfall inn før jul (har vi blitt lovet).

Så siden tomannsboligen enda ikke er bygd, så er vi så heldig å få være med i byggeprosessen. Vi har muligheten til å kunne endre på ting som vi ønsker. Og det var selvfølgelig nooe å ta tak i. Vi skal blant annet flytte loftsluka ut i gangen i andre etasje, den er opprinnelig på det ene soverommet. Trappa er i lakkert furu, den skal vi bytte slik at trinna og håndtaket på gelenderet blir likt som gulvet, Og resten blir enten hvitt eller i børsta stål (om det er clean steel, er så vanskelig å holde reint ellers). Det kommer selvfølgelig litt ann på hva det vil koste å endre trappa, men utbygger mente det ikke var så ille. I tillegg vil vi ha vegghengt do oppe og nede, og flytte litt på doen oppe. Så er det kjøkkenet da, der har vi fjernet moen skap og skuffer, byttet ut noen skap og fått skapene helt opp. Vi begynner å bli fornøyd med kjøkkenet, det eneste vi funderer på er hvordan vi skal gjøre det med det ene skapet som havner under drageren. Det får vi ikke helt opp, men vi skal høre om det er mulig å få inn en vinhylle der som de skjærer til rundt drageren. Om det blir pent da.

Ellers skal jeg prøve å oppdatere etterhvert som byggeprosessen er i gang.

Fetisj for føtter!

Som jeg har nevnt tidligere på bloggen så har vi en rar hund. Om det ikke er rare lyder han lager så er det noe annet. Denne gange er det føtter. Han elsker sure tær, han sleiker de og koser seg. Og noen ganger småbiter han på de. Men jeg vet ikke om jeg kan si at han har fetisj for føtter heller. Er vel mer fetisj for min kjære samboer sine føtter. Det er alltid hans føtter som er best, om så Tim er nydusjet og jeg har de sureste tærne ever (etter å ha vært på jobb en hel dag og trent etterpå), så er det Tim sine føtter som er de beste(selv om han er nydusja). Vet ikke om det sier mest om min kjære sine føtter eller om bikkja våres:)

Søte, rare lille kråka våres.

Sitter å leser til eksamen, og Leo alias Kråka, ligger ved siden av meg i senga si. Det er ikke uvanlig at Leo snorker når han sover. Han kan til tider dra de tømmerstokkene. Og inni mellom drømmer han og da kommer det også litt lyder. Men det som var litt morsomt og søtt i dag var at han lå ved siden av meg og var nok langt inne i drømmeland. Snorket gjorde han også, ikke så uvanlig. Men plutselig brå våkner han midt i en snork. Det var akkurat som om han våknet av at han snorket. Så ser han seg forfjamsa rundt, og kommer til seg selv. Før han legger seg ned å sover videre.

Søte lille gooingen våres:)

Seksuelt frustrert? Eller bare normal oppførsel?

Nå er det siste innspurt før eksamen i morra. Og når man sitter sånn og leser og alt er stille og rolig rundt en, så hører man alle mulige lyder. Og Leo er jo en av de som lager noen lyder. Som i går kveld da jeg satt og leste, og Tim var hos en kamerat og så film. Leo kom bort og ville ha litt oppmerksomhet, og han fant bamsen sin og ville at vi skulle leke med den.

Da jeg var fornøyd med å leke, fortsatte jeg å lese. Mens Leo fortsatte å leke med bamsen sin. Plutselig hører jeg noen ynke seg, og kikker ned på gulvet. Der ligger Leo med bamsen mellom frambeina, en halvkram en mellom bakbeina og ynker seg.... Jeg må jo innrømme at jeg får litt medlidenhet med han. Tenke seg til å være skikkelig k.. og ikke få utløp for det.

Senere på kvelden så vi at bestekompisen hans Oscar gikk forbi, og vi gikk ut så de fikk lekt litt. Hva gjør vår kjære søte hund da? Jo da, han legger seg på rygg (som et annet kvinnfolk i mai) og lar Oscar få sleike han på tissetassen. Det værste er at det så ut som han nøyt det.

Hva som gjør at han blir slik er ikke godt å si. Han har jo blitt kjemisk kastrert, den hjelper ikke mot kåtheta hans;)Men det er ikke meningen med den heller, den skal jo bare roe ned hormonene med tanke på løpetid.