Noe som engasjerer og sårer samtidig.

Da jeg leste artikkelen om familien Rusthaug på Kløfta i Romerikesblad i går kjente jeg at jeg ble skikkelig provosert. Fordi politiet mener hundene deres ser ut som en blanding av amstaff, som forsåvidt ikke er tillatt i Norge, så kan de kreve å få de avlivet så sant familien ikke kan motbevise dette.

Hundene har fått levd i 7 år og har aldri gjort noe galt. Hadde de vært aggressive eller angrepet noen så hadde jeg forstått hvorfor. Men dette er bare på grunn av utseende deres. Som hundeeier føler jeg så utrolig med denne familien som mister to av familiemedlemmene sine. For alle som har en hund eller en katt eller et annet dyr regner de som en del av familien sin.

Jeg kjenner jeg ikke har ord som kan uttrykke det sinnet jeg kjente bygde seg opp inni meg da jeg leste denne artikkelen. Og jeg klarer fortsatt ikke å sette ord på det. Men det jeg vil si er at jeg føler så inderlig med familien Rusthaug på Kløfta og tenker på de. Det må være forferdelig å få en slik beskjed etter å ha hatt hundene i 7 år.

Føler med dere familien Rusthaug og dere har min støtte i denne saken. Håper fler lar seg rive med sånn som jeg har og gir sin støtte ved å skrive under på underskriftskampanjen (se forrige innlegg).

Stooor klem fra meg.

PS: Til deg som har eller vurdere å skaffe deg en hund, sørg for å få med/skaff papirer på hunden. En dag kan det være din dør politiet står på.

Skal avlives fordi de ser ulovlig ut!

SKAL AVLIVES: Gorm og Pablo. FOTO: PRIVAT

Skal avlives fordi de ser ulovlige ut

– De har aldri gjort noen noe vondt, sier matmor Ingun Rusthaug. Familien på Kløfta er knust etter politivedtaket om å avlive hundene Gorm og Pablo.

Espen Bolstad

Oppdatert 14.09.2010 kl 14:53

Politiet på Romerike har vedtatt at Ingun Rusthaugs to blandingshunder skal avlives. Dette fordi politiet mener de begge ligner hunder av typen amstaff, og at de er en krysning av den amerikanske hunderasen.

To politibetjenter var hjemme hos familien på Kløfta. En jurist hos politidistriktets forvaltningsavdeling har sett på bilder av hundene. Nå skal de dø.

– At det skal være så enkelt å ødelegge en familie synes jeg er for ille. Gorm og Pablo har aldri gjort noen noe vondt. Politiet mener de ligner, og tror de er krysninger av amstaff, det blir for enkelt, og får fatale følger for oss som er glade i hundene, sier Rusthaug, som til daglig jobber som jordmor på Ahus.

Eier må bevise

Forskriften om hunder er krystallklar på punktet om ulovlige hunder.

Så lenge politiet mistenker – ut fra hundenes utseende – at den er ulovlig er det opp til hundeeier å bevise at den er lovlig.

Det er her problemet virkelig dukker opp for Ingun Rusthaug og resten av familien. De kan ikke vise til verken stamtavle eller hvem som er mor eller far til de to hundene.

Veterinær Rune Næverdal ved Skedsmo dyreklinikk forteller at det finnes laboratorier i USA som ved DNA-analyse kan påvise hvilke raser som inngår i en blandingshund, men ikke i Norge.

– Det er mye usikkerhet rundt slike tester. Politiet ville neppe godtatt dette som bevis på at det ikke foreligger ulovlig raseblanding i hunden, sier veterinæren som mener myndighetene har gjort dette enkelt for sin egen del ved å si at det er eier som skal bevise at det ikke finnes ulovlig rasetilblanding. Og ikke politiet selv.

– Slik er loven

Jurist Kjersti Guåker er rådgiver og seksjonsleder for bevillingsseksjonen i Romerike politidistrikt. Hun forteller at politiet har grunn til å tro at hundene til Rusthaug er ulovlige i Norge.

– Dermed er det ifølge forskriften hundeeier som må bevise at de ikke er det. I dette tilfellet har ikke hundeeier gjort det, dermed har vi fattet et vedtak om avliving, slik er loven, sier Guåker.

Rusthaug har klaget vedtaket til politidirektoratet der saken i skrivende stund ligger. Hun synes det i dag er dumt at hun ikke vet hvor hundene stammer fra.

– Vi har fått de fra et omplasseringshjem i Sverige. Dette er nå sju år siden. At hundene våre skal bli avlivet på grunn av utseende og ikke hva de har gjort synes jeg er fryktelig. Jeg synes politiet bør vise skjønn i slike saker, sier hun.

Har én hund i varetekt

Politiet var hos familien på Kløfta i april i år, siden den gang forteller Ingun Rusthaug at familien har vært igjennom det de opplever som et helvete.

De forteller at de hver dag har fryktet at noen skulle hente hundene deres. Frykten ble så stor at de har plassert hundene hos venner og bekjente i perioder.

Mens en av hundene var hos en bekjent i Follo ble den tatt av politiet. Nå er den i politiets varetekt. Romerikes Blad får bekreftet fra politiadvokat Øystein Rusnes i Follo politidistrikt at de har hunden. Det vil ikke bli gjort noe med den før klagen er ferdig behandlet i politidirektoratet.

Rusthaugs datter Solfrid (13) savner Gorm, som er i Follo, og håper nå at noen kan gjøre noe slik at hun kan få se, og kose med ham igjen.

– Han har vært min trøst i mange år. Hver gang jeg har vært lei meg har han kommet og lagt hodet sitt i fanget mitt, og sett på meg med sine store brune øyne, sier hun.

Gi din støtte til familien Rusthaug på Kløfta og gå inn på linken under og skriv under på underskriftskampanjen.

http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=2989

Vennlig hilsen "sint" Christine.

Leo sitt første flåttbitt

Forrige uke var vi en tur på Hvaler og besøkte Remi på hytta hans. For å komme dit måtte vi kjøre båt og det hadde aldri Leo gjort før. Turen gikk veldig greit, men nåe båten begynte å slå litt nedi ula Leo litt. Men til å være hans første båttur var det ikke dårlig. Egen redningsvest fikk han også. Kan jo ikke kjøre usikret han når vi ikke gjør det:)(Bilde av Leo med redningsvest kommer)

Selv om vi har gitt Leo flåttkur siden april/mai så var han uheldig å få ett bitt. Vi fant flåtten i det den hadde festet seg, så den hadde ikke fått sugd noe blod enda. I tillegg fant vi en til som krøp oppover armen til Tim som sikkert kom fra Leo. Når vi skulle fjerne flåtten var han så flink og lå i ro hele tiden. Men vi skal vel ikke klage med bare en flått. En kamerat av faren til Remi hadde hatt med seg huden sin dit ett år, og den hadde bare 19 flått på seg. Og jeg mener Remi sa det var det de fant på hunden når de kom hjem, og den hadde da blitt sjekket for flått hver dag. Og de hadde fjernet de de fant av flått. Så vi skal vel ikke klage med bare en flått, men de er bare  så sykt ekle dyr.

Denne uka her er vi med søstern på hytta til svigerforeldrene hennes, og Leo er på ferie hos bestefar og Liv siden svigerforeldrene til søstern ikke er så glad i dyr. Men jeg tipper det er en som koser seg hos bestefar, og blir skikkelig bortskjemt. Han hadde begynt å hyle av glede, når han så pappa, da Tim leverte han.

Ha en fortsatt fin kveld og nyt de siste sommerkveldene vi har. Snart kommer høsten og det blir kjøligere i lufta:)

Hormoner på vei ut av kroppen.

Nå er det to uker siden vi kastrerte Leo og mye har skjedd siden da. Til å begynne med var vi veldig frustrerte, for Leo ville ikke slå seg til ro om natta. Han gikk rundt og pep og pep og begynte til og med å skrape på soveromsdøra våres. Så vi satte på han sokker på frambena om natta slik at det ikke skulle bli stygge merker på døra, og i håp om at han ikke skulle klore på døra. Vi unngikk merker i døra, men skrapingen fortsatte. Så vi valgte å la han sove på soverommet sammen med oss slik at alle fikk en god natss søvn.

For et par dager siden følte vi at Leo hadde roet seg noe, han virket ikke så stresset lenger som det han var til å begynne med. Så vi bestemte oss for å prøve å se om han kunne sove på stua igjen. Det gikk faktisk ikke så værst. Han gikk rundt og pep litt men skrapte ikke på døra. Etter en stund roet han seg ned og la seg på plassen sin. Da vakgte vi å ta han inn på soverommet som belønning for at han roet seg. Det samme gjorde vi i natt, men i natt måtte han ligge der litt lenger. Så natt til i morgen prøver vi nok en hel natt. Satser på at hormonene er på god vei ut og han roer seg mer og mer.

Nå får vi snart besøk av Kira, Marion og Morten. Skal møte de på Nordbytjernet, bade hunder og grille. Blir spennende å se om Leo vil bade:)

Redd for tordenvær.

Natt til tirsdag var det er forferdelig tordenvær, og Leo var ikke veldig glad for det. Han sto utenfor soveromsdøren vår og pep og skrapte på døra. Til å begynne med trodde vi det var av andre grunner. For dette var noe han gjorde for første gang i forrige uke. Men ettersom tordenværet ga seg, roet Leo seg noe. Men så smalt det et par ganger igejn, og da var det på`n igjen.

Så da fikk han ligge på rommet vårt, ved siden av mamma`n sin på gulvet. Mens jeg la hånda mi på han for å vise at dete ikke var skummelt og farlig. Tilslutt sovnet han, og sov godt resten av natten. Og det gjorde vi også:) DAgen etter ringte jeg veterinæren for å høre hva man kan gjøre når hunden er redd, og fikk til svar at det vi hadde gjort var veldig riktig.

I tillegg kunne vi prøve feromoner for å se om det hjelper. Feromoner er et stoff hunder og katter skiller ut. Dette har de fått laget og man kan få kjøpt det å sette det i stikkontakten eller man kan kjøpe feromonhalsbånd. Dette skal visst nok roe ned hunden, og det er kun dyr som lukter det.

Men i natt var det på`n igjen. En time etter at vi hadde lagt os begynte Leo og tusle rundt, pipe og skrape på soveromsdøra våres. Hmm... Ikke bra, skjønner ikke hva som skjer med han. Tror jeg får ringe Oslo hundeskole og høre om de kan ha noen ideer på hva det kan være, og tips til hva vi kan gjøre med det. Det er forferdelig å ikke få den nattesøvnen man trenger. Det blir bare en ond sirkel, vi blir sure fordi vi er trøtte og det overføres igjen til Leo. Og det blir bare krøll og tull alt sammen.

Men nå skal jeg komme meg i dusjen før jeg skal ta akupunktur, noe jeg aldri har gjort fær. Det skal bli spennende.

Våryr eller seksuelt frustrert?!!

I begynnelsen av denne uken gikk vi til det drastiske steget med å ta en avgjørelse på å kastrere Leo. Dette valgte vi av to grunner. Den viktigste grunnen er hvor utrolig frustrerende det har vært å se så frustrert han blir når det er løpetid. Og her vi bor går det jo en del hunder forbi, og det lukter jo han. Han gikk konstant og pep og pep når han var inne, var så å si klar 24 timer i døgnet og sleiket gjerne bakken der jeg antar tisper hadde markert.


Det begynte med at vi tidligere i år ga han en kjemisk kastrering som hadde god effekt. Men det å tilføre han dette flere ganger i året er helse skadelig. Siden vi så at den kjemiske kastreringa hjalp og han i tillegg ble værre bestemte vi oss. Samtidig fikk vi HD røntga han og han slapp unna med en narkose. Leo ble kastrert på onsdag og hadde nok en del smerter og store blodutredelser og hovnet kraftig opp. Så på onsdagskvelden måtte vi inn til en dyreklinikk i Oslo, og det var ike billig men verdt alle penga:) Veterinæren så på det og sa at det så bra ut så lenge det ikke ble noe værre. Så fikk Leo mer smertestillende, og han sovnet faktisk i bilen på vei hjem.


Den første og andre natta fikk han sove inne hos oss, så vi kunne følge med på han. I dag er det den 3 dagen etter operasjonen og Leo er i fin form. Fortsatt litt frustrert men det kan ta opp til et halvt år før alle hormonene er ute av kroppen hans.


Så var det den andre grunnen til at vi valgte å kastrere han, og den er vel like så viktig. Den gleden som ble til en god del frustrasjon for oss når vi fikk Leo unner vi ingen. Det var en forferdelig tid med mye undring, bekymring og dyrlegebesøk. Så i frykt for at Leo en gang i fremtiden skulle finne på å rømme og kanskje få parret seg med ei tispe uten at vi vet om det villle vi ikke at skulle skje. Selvfølgelig hadde det vært kjempe koselig å få valper med hans gemytt, for en roligere hund skal man lete lenge etter. Selv når han var valp var han rolig. Men vi vet hva det krever, det å ha en hund med matintoleranse og det unner vi ingen hverken hund eller eier. Og dårlige gener avler man ikke på:)


Men det var med tungt hjerte vi tok avgjørelsen. Men vi måtte se fornuftig på det. Alltid til det beste for Leo. Det er vi som valgte han, han valgte ikke oss. Så nå håper vi ting roer seg med vår lille b-vare hund. I følge veterinæren så bildene av hoftene hans bra ut. Men de har ingen uttalelsesrett på det. De sender bare bildene til NKK så får vi svar fra dem.

Vi flytter i midten av November.

Nå er det en stund siden jeg har skrevet her, men slik har det lett for å bli på slutten av skoleåret. Og nå er det sommer, sol og ferie (snart) og da blir det sikkert ikke noe mer skriving. Men her kommer det en liten oppdatering.


Det å bygge hus er jammen ikke lett, mye som skal på plass og alt går ikke bestandig etter planen. Men vi håper vi får det som vi vil, tar bare litt tid å få svar på priser på endringer vi vil gjøre. Planen er at vi skal overta huset den 15. november i år. Men jeg har mine tvil da nabo huset skulle vært ferdig i slutten av juni og de holder på der enda. Vi gleder oss sinnsykt mye til å kunne flytte inn og få støre plass. For ikke å snakke om en egen hage også. Det skal bli så sinnsykt godt.


Som sagt tar ting tid, det er en prosess å bygge et hus, selv om alt tilsynelatende er planlagt på forhånd. Frem til nå har det gått sinnsykt sakte. Men nå begynner det å skje ting der. Vi kan faktisk se at det er et hus, og vi ser at det går ann å bo der;) Tak, vegger og vinduer er på plass. Vegger innvendig er påbegynt og det samme er det med ventilasjonsanlegget. Var innom huset en tur i dag og jammen har det ikke blitt gulv i andre etasje og de har begynt å isolere. Da her dere fått en liten oppdatering på hvordan ståa er så langt.


Ønsker alle en riktig fin sommerkveld, vi blogges igjen om ikke alt for lenge håper jeg.