Dritt blogger

Hadde det ikke vært for at jeg opprette denne bloggen for å skrive om hunden vår Leo, som vi desverre ikke har lenger, så hadde jeg bytta til en annen blogg. Det er jo ingenting som fungerer, og når innlegget blir publisert så er det ikke i nærheten av hvordan det så ut da jeg skrev det. Bilder kommer ikke der jeg vil, skrifta blir i ulike skrifttyper og mellomrommet mellom avsnittene kan du få gratis av meg. Så jeg får se om jeg i det hele att gidder å legge ut bilder mer, og ikke blir det til at jeg kommer til å blogge så mye. I hvertfall ikke på en goood stund. Kjenner jeg er mektig lei av blogger akkurat nå.

Klem fru Angell

Lykkelig gift

Lørdag 20.08.2011 er en dag jeg aldri kommer til å glemme. Dagen begynte med litt dårlig nattesøvn pga av en liten tass som hadde våknet noen ganger i løpet av natten. HAn har nok følt litt på stresset og maset han også. Og siden jeg lå i den gamle enkeltsenga mi hos mamma så var det ikke plass til han ved siden av meg.


Først våknet han litt over tolv, da jeg skulle legge meg. Så våknet han i fire tiden og da hadde jeg fått medling av Cathinka, den ene forloveren min, hvor det sto at vannet hadde gått og at ting var i gang. Det var jo en litt trist beskjed da jeg veldig gjerne skulle delt denne store dagen med min barndomsvenninne. Men mest av alt ble jeg veldig glad på hennes vegne:)I tillegg var det jo litt av en bursdagsbryllupsgave å få da. Har tross alt prøvd i tre år på rad å få en liten en på bursdagen min. Først med Anette og Marius for to år siden, så Mgnus og Therese i fjor. I år klaffa det, men det passa bare litt dårlig:)

Klokka åtte ringte vekkerklokka og det var på tide å stå opp. Først dusj, så frokost som mamma fiksa til meg (egg og brødskive var det bruden ønsket). Så ble jeg hentet av Anette min andre forlover, som jeg måtte skaffe meg siden den første var gravid med overtidstermin den 21. august. Veldig glad for at jeg valgte å ha to forlovere, for jeg hadde ikke klart meg uten en forlover den dagen.


Så gikk turen til frisøren og Stella (frisøren) skulle sette opp håret mitt og sminke meg. 09.15 spratt Anette champisen og i det hun fyller opp glasset mitt tikker det inn en melding fra min andre forlover. Der var det et bilde av en nydelig liten gutt med masse hår. Og jeg begynte å gråte... Huff dissa hormonene;)


Så da ble det først en skål for Cathinka, så en skål for meg. Stella hadde satt av tre timer til å fikse hår og sminke, men hun var effektiv og brukte ikke mer enn 2,5 time. Etterpå dro vi hjem til mamma. Der så jeg sønnen til Cathinka, og Anette og jeg gikk bort for å gratulere han. Så fikk jeg et glass hvitvin av Mattis (broren til Cathinka). Klokka 12 gikk vi tilbake for å få på finstasen. Og jeg begynte virkelig å kjenne nervene.

Når kjolen var på og Anette hadde pyntet seg kjørte vi til kirka. Anette gikk inn på bakrommet og hentet brudebuketten min, mens jeg ventet i bilen. Mens jeg satt der ringte jeg til Cathinka og fortalte at nå var det like før og at hun måtte tenke på meg. Så kom Anette med brudebuketten. Og vi måtte "løpe" inn i kirka for ikke å bli så våte. For i det vi satte oss i bilen hos mamma begynte det å regne. Men regn i sløret bringer visst lykke heter det :)


Når jeg sto inne i forrommet til kirka sammen med pappa og Linus var jeg overraskende rolig. Jeg sa til meg selv smil, pust og slapp av. Og jeg følte jeg klarte det, noe jeg er utrolig glad for.




Da jeg gikk opp kirkegulvet og så Tim sto der med tårer i øynene ble jeg veldig rørt også. Presten holdt sin tale og vi sang en salme. Så var det tid for å si JA:)Og det klarte vi begge to, ring på fingeren fikk vi også. Og vi fikk lov til å nusse hverandre, tihi... Så satte vi oss ned og da var det tid for solo sang av min venninne Linn Westerdahl. Hun sang "Det vackraste jag vet" av Cecilia Vennersten. Da kom tårene mine og jeg tror ikke det var en øyekrok i kirken som var tørr. Linn så mot meg og måtte bare snu seg for ikke å begynne å gråte selv. Hun fortalte meg i etterkant at underleppa hennes hadde begynt å skjelve da hun så på meg. Det var så utrolig vakkert å høre på Linn fremføre den sangen. Og det at jeg kjenner henne gjør det ekstra spesielt og personlig. Linn har aalltid vært flink til å synge, men hun har vokst med årene og blitt en fantastisk dyktig sanger.
  

Etter utmarsjen var det gratulasjoner, bilder på trappa og mer nussing. Og snakk om å være heldig med været. Sola skinte og himmelen var blå når vi ko ut. Så ser vi KAi, eldste broren til Tim, komme snikende med en pose i hånda. Ikke det at det er så lett å snike seg rundt når du er nesten to meter høy. For å si det sånn så hadde Tim ris i håret resten av kvelden:)



Ferden gikk fra kirka til fotoshooten i en Pontiac 55 modell. Dette var en bil som svigerfaren til Tim sin sjef eier, og denne dagen var Tim sin sjef vår tjener siden han var sjafør:) Det var skikkelig stil over dette. Vi fikk ikke sette oss i bilen før han hadde tørket av den, bilen hadde blitt våt på grunn av regnet. Når Heine (sjaføren) var ferdig med å gnukke på bilen åpnet han bagasjen og fant frem to glass, spratt champagnen og vi gikk servert den på et fat. Og Heine hadde selvfølgelig på seg hvite hansker og dress.Når vi skulle sette oss inn i bilen åpnet Heine døra for meg, holdt brudebuketten mens Anette hjalp meg inn. Så gikk han rundt og åpnet døra for Tim. Deretter gikk turen til Nordbytjernet hvor vi skulle bli fotografert av Øystein Bach, pappan til Anette.

Siden været var blitt bedre var det noen folk på Nordbytjernet, og vi fikk litt oppmerksomhet. Vi tok først noen bilder på en stein som ligger litt uti vannet, deretter gikk vi til brygga like ved vollyballbanen og tok resten av bildene der. Samt at vi fikk Heine til å komme inn dit med bilen slik at vi kuinne knipse noen bilder med bilen også. Når vi kjørte ut fra Nordbytjernet hørte jeg en liten jente som sa: "Se en prinsesse". Lykke tenkte jeg da, akkurat det jeg følte selv også. Og det sises jo at det er av barn og fulle folk man får høre sannheten;)

Så gikk turen til Lykkebo hvor festen skulle være. Vi fikk servert chili og hvitløksmarinerte scampi til forrett, og til hovedrett var det hjort med en nydelig saus til. Og desserten var sjokoladefondant, vaniljeis og rips. Meningen var å ha kirsebær siden vi skulle ha kirsebærlikør til desserten (som for øvrig min pappa hadde laget). Men det var umulig å oppdrive kirsebær, så for å få lit farge på desserten ble det rips. Under middagen ble det holdt taler og sunget sanger. Og det ble selvfølgelig masse snørr, tårer og latter. Kjenner at jeg må svelge et par ganger ekstra bare ved tanken. Det er ikke hver dag man får så mange hyggelige tilbakemeldinger, og det å høre hvor stolt blant annet mamma er av meg og det jeg har fått til betydde veldig mye for meg, snufs...

Etter desserten så kom resten av gjestene og det var tid for kaffe, kaker og fest. Og ikke minst brudedansen, gru, gru, gru... Men før vi fikk danset så kom det opp noe på programmet som vi ikke visste om. Kai hadde ordnet med en tryllekomiker som kom å underholdt oss en liten stund noe som fikk opp stemmningen. En stoooor takk til Kai for det fantastiske morsomme innslaget.

Så var det tid for denna brudedansen da. Hver gang vi hadde øvd så bomma vi på samme sted hver gang. Stedet vi bomma på var når det ble sagt "Captured" i sangen skulle vi ha gått noen skritt og jeg skulle lene meg fremover mens Tim holdt meg i hånda. Hver gang vi øvde var vi alt for raske og måtte gå laaaangt før det magiske ordet kom. Men når vi da skulle danse den for alle sammen så gikk det ikke helt sånn. Vi begynte å danse og tok det med ro, for vi hadde jo så god tid i følge Line som lærte oss dansen. Og i det Tim skulle snu meg rundt for å gå så hører vi det magiske ordet "Captured", vi ser på hverandre og tenker at nå skulle jeg egentlig ha vært der borte. Så får vi somla oss og tenker som så at vi får bare fortsette. Men jeg skal love at neste gang det magiske ordet kom så var vi der vi skulle være;)

Etter dansen var det fest og DJ`en skrudde opp musikken, og jeg skrudde ned lyset og folk begynte å danse. Tror alle koste seg, drakk, dansa og skravla. Noen ble litt fullere enn andre, men sånn skal det være når man har fest. For det var slik vi ønsket det, litt stilfullt under middagen og fest etterpå. Vi hadde i hvertfall en fantastisk fin dag som ble akkurat slik vi hadde drømt og og mer til. En stoooor takk til mine supre forlovere for alt dere har hjulpet til med og ordnet med. Og en stooor takk til alle som ville dele denne dagen med oss. Den hadde ikke blitt det samme uten dere.

Klem fru Angell

Endelig klarer jeg...

Det har nå gått snart et halvt år siden vi måtte ta farvel med verdens beste Leo. Og først nå klarer jeg å se på bilder av han uten at jeg må svelge et par ganger ekstra for å unngå at tårene begynner å trille. Vi har snakket om å skaffe oss en ny hund. Men vi ville vente til vi hadde giftet oss og til Linus var blitt litt eldre.

Bryllupet er over og Linus begynner å bli stor,har i hvertfall blitt litt eldre. Så da får vi se da om det kansje blir en lillebror eller lillesøster på Linus snart;) 

Ellers nyter vi tilværelsen som gift. Tim snekrer på garasjen og jeg tar meg av Linus,vasker hus og klær... Hmmmm.... Dette høres jo akkurat ut som før vi giftet oss:-p He,he,hverdagen har ikke endret seg så mye selv om vi har fått en ring på fingeren og sånn lovmessig har forenklet hverdagen. Noe vi forsåvidt ikke har merket noe til enda heller;)

Jeg lover å legge ut bilder fra bryllupet. Men krangla sånn med blogger sist. Så må bare ned i kjelleren å hente motivasjon,sånn i tilfelle jeg ender opp med å krangle igjen.

Ha en fortsatt fin kveld.

Klem Fru Angell

Dagen før dagen

Dagen startet med litt dårlig nattesøvn og en liten gutt som våknet i fem tiden og var ikke så klar for å sove. Pluss en samboer som ikke fikk sove og vurderte å kjøre seg en tur og kjøpe litt frokost. Men slo det fra seg siden klokka var før hanen galer. Vi sto opp og Tim lagde frokost til meg, etterpå ble Linus levert hos mamma og vi dro på Lykkebo for å øve på dansen og fikse bordkort. Samtidig ventet jeg i spenning på hvordan det hadde gått på overtidskontrollen for den ene forloveren min.

Da vi skulle fikse bordkortene var det ingenting som gikk slik vi hadde tenkt. Det resulterte i at vi dro på Jessheim for å finne en annen løsning. Jeg måtte til frisøren for å fikse litt på håret, så den oppgaven fikk Tim og forloverne mine Cathinka (som har fortsatt går med magen, men tror at lillemann kommer i natt) og Anette. Etter at jeg hadde fikset håret gikk jeg for å ordne med skoene mine, de er så glatte og har blitt litt store. Så var det innom undertøysforretningen og kjøpe stay ups. Deretter bar turen innom blomsterbutikken for å sjekke at alt var i orden med brudebuketten.

Turen gikk tilbake til Lykkebo der mine forlovere var i full gang med å fikse bordkort. Og vi fikk øvd på brudedansen våres. Så dro jeg til mamma for å hente Linus, slik at mamma fikk tatt seg en tur på Jessheim. Jeg måtte innom naboen min for å fikse neglene. Jeg ber mamma kjøpe med en body til Linus som han kan ha under skjorta i morra da jeg ikke hadde noen reine hjemme. Hun lurer på om hun skal gå innom blomsterbutikken for å sjekke om alt er i orden med blomstene vi skal ha i kirka. For de glemte jeg å spørre om når jeg var innom.

Og det var godt hun gjorde, for jeg hadde ikke fått noen beskjed om at jeg måtte fikse vaser til de blomstene. Jeg har i hvertfall ikke fått det med meg eventuelt. Så da måtte mamma løpe senteret rundt og låne med seg vaser for å se om de passet. For i blomsterbutikken hadde de ingen. Men det var ikke så enkelt da blomstene er ganske høye. Det endte med at de fant et par vaser i blomsterbutikken, som var litt for store, men de løste det med å putte selofan i bunn. Tim dro på Kiwi for å ta ut penger til bryllupskaka og til DJèn. Men det var heller ikke så enkelt, han fikk ikke godkjent når han prøvde. Hverken hans eller mitt kort. Og penger var det der, men det kan hende vi har overskredet maks summen for bruk denne uken.

Så da dro han til Jessheim for å prøve en av minibankene. Og det gikk gudskjelov. Så det som skulle bli en avslappende slutt på dagen for å lade batteriene til i morra ble bare stress. I tillegg passa det ikke for Linus ¨å sove akkurat da, selv om han var supertrøtt. Så det ble ikke noe hvil på meg heller. Nå skal jeg ta med meg pengene til kaka og Linus. Vi skal sove hos mamma i natt. Mens Tim og hans forlovere skal sove her. Jeg håper alt er på plass nå til den store dagen. Kjenner i hvertfall at nervene er der, og det er vel et godt tegn.

Ha en fortsatt god kveld, nå skal jeg til mamma og spise god mat sammen med henne og den ene forloveren min (hun som har babyen utenfor magen).

Klem Brura

Siste natt

I natt er vår siste natt sammen som forlovet. Natt til lørdag skal jeg tilbringe hos mamma,mens Tim skal sove hjemme sammen med forloverne sine. Så neste gang vi sover sammen er vi Herr og Fru:)

God natt fra brura

Besøk av Ellen

I dag har vi hatt besøk av Ellen som er ei god venninne av min mamma. Hun skal være bartender i bryllupet våres. Når hun kom hadde hun med seg en blomst til oss, en liten innflyttningsgave og i tillegg fikk Linus en gave av henne.

Linus fikk en "sangbok" fra Fisher Price. Når han åpner boka så synger den lille larven, som holder boka, sangen som står på den siden. Og vi kan synge med siden teksten står der. Og når larven er ferdig med å synge kan man trykke på 123 knappen, og da teller den noe som er på den siden som er åpen, trykker man på ABC knappen sier den en bokstav til noe som er på siden og så kan man trykke på knappen med de geometriske formene på og da sier den en farge på noe på siden. Eks røde båter:)

Linus ble veldig fasinert av den leken. Egentlig så er jeg ikke så glad i leker som lager lyd, det blir så mye støy. Men denne leken var veldig fin. For det første er det en veldig hyggelig damestemme som synger og det er sanger man kan lære. Og for det andre så kan man velge å ha volumet på det høyeste eller laveste. Dette er nok en leke Linus vil få mye glede av:)

Min siste uke som frøken

Om fem dager går jeg opp kirkegulvet og får prinsen min. Men før den tid er det en del små detaljer som må på plass, ting man ikke tenkte over da vi begynte å planlegge bryllupet for to år siden. Men små detaljer som har en stor betydning. Som at det er noen som deler ut salmebøker i kirka og hvor vi skal ta bilder. Ikke minst hvordan bordet skal pyntes.

Denne uka blir det en del og gjøre, men føler samtidig at det meste er på plass slik at vi har tid til å slappe av litt også. Og det kjenner jeg er litt godt, kjedelig og være helt utslitt og hel stressa når helga kommer. Kanskje jeg får tid til å kjenne litt på bryllupsnervene også;)

Slik uka ser ut nå så skal jeg en liten tur til kiropraktoren i dag, noe jeg kjenner jeg gruer meg til. De to forrige gangene jeg var der for å knekke opp litt var mindre behagelig. Men vondt skal vondt fordrive. Slet med bekkenlåsning under svangerskapet og det er fortsatt ikke bra:(

Så skal vi til frisøren hvor Tim skal klippe seg og lysne litt på håret og jeg skal ta etterveksten. Det har jeg gledet meg til i hele sommer. I morgen skal jeg hente brudekjolen hos sydama og kjøre den til mamma. Og den må nå henge fritt, det vil si uten posen rundt, da den en dampa og klar til lørdag.

På onsdag kommer Ellen, ei venninne av mamma, hun skal være bartender for oss og vi skal snakke litt rundt det. På torsdag skal jeg fikse neglene mine og på fredag skal jeg hente rosene som vi skal bruke til bordkort og sette sløyfer på de og skrive navn på sløyfene. Så får de stå i vann til lørdag. Lørdagen starter tidlig, jeg skal være hos frisøren klokke ni så må nok opp i halv åtte tiden så jeg får dusja og spist før den tid.

I tillegg til dette så må alkohol, bordpynt og ymse annet fraktes bort til Lykkebo og vi må avtale tid for å møte fotografen. Det vil si faren til den ene forloveren min. Så må vi få øvd på brudedansen denne uka. Vi fikk hjelp av min gode kollega Line og hennes dansepartner til å lage en dans. Det blir sååå bra og romantisk, bare håper jeg klarer å få med meg kjolen,he,he.

Ønsker alle en fin dag.

Klem fra brura

Ps: Kryss fingre og tær for min kjære forlover som hadde termin 7. august (og kan gå til 21. august). Kanskje det hjelper på å få ut den lille prinsen hennes slik at hun får blitt med i bryllupet våres:)